Jotunheimen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jotunheimen er Norges og Nord-Europas mest kjente og mektigste fjellområde. Området har et areal på rundt 3500 kvadratkilometer. Her ligger de høyeste fjellene i Nord-Europa, Galdhøpiggen og Glittertinden, Jotunheimen er et populært turområde, og har et godt utbygd hyttenett og mange merkede stier. Den mest populære ruten i Jotunheimen er turen over Besseggen, som går mellom Gjende og Bessvatnet.
Innhold |
[rediger] Geografi
Jotunheimen avgrenses av Valdresflya og Sjoa i øst, Bygdin, Tyin i sør, Sognefjellet og Bøverdalen i vest og Kvittingskjølen i nord.
Jotunheimen består av flere fjellområder adskilt av breskapte U-daler, flere av dem med innsjøer. Fjellområdene ligger i 1800 - 2400 meter, de fleste dalene ligger over skoggrensen i høyde 1000 - 1400 meter.
De viktigste fjellområdene er Galdhøpiggmassivet (også kalt Ymisfjell) og Smørstabbtindan i vest og Hurrungane sørvest, tindene mellom Gjende og Bygdin, også kalt Gjendealpene, i sør, Memurutindmassivet i øst og Glittertindmassivet i nord. I tillegg til disse områdene er det mer frittstående fjell, spesielt sentralt og sør i Jotunheimen.
Fjellområdene skiller seg i hovedtrekk fra øst til vest ved at toppene i vest er spissere og mer tæret av isbreer, enn de i øst. Hurrungane i sørvest har mange av de spisseste toppene i Norge.
Den største og mest spesielle dalen i Jotunheimen er Utladalen, der elven Utla har skapt en kløft dypt inn fra Årdal i syd med en rekke hengende daler til begge sider. Andre større daler i Jotunheimen er Leirdalen, Visdalen, Veodalen og Gjende med Memurudalen.
[rediger] Geologi
Bergartene i Jotunheimen ble i hovedsak dannet i periodene Silur og Devon for ca 400 millioner år siden, som en del av den kaledonske fjellkjeden.
Den dominerende bergarten i Jotunheimen er gabbro.
[rediger] Flora
De rikeste plantefjellene ligger i de nordlige og østlige delene av Jotunheimen, der berggrunnen er løse, kalkrike skifer og kalkstein. Også i områder med gabbro er det et rikt planteliv.
Planten Issoleie er blitt funnet 2370 meters høyde på Galdhøpiggen, noe som er høyderekord i Norge for planter.
[rediger] Historikk
Navnet Jotunheimen ble først tatt i bruk av Aasmund Olavsson Vinje, som gikk mye i området i 1860-årene. Før dette var området kjent som Jotunfjeldene, et navn som ble gitt til området i 1820 av pionerene Christian Peder Bianco Boeck og Baltazar Mathias Keilhau. Navnet Jotunheimen stammer fra Norrøn mytologi, hvor Jotun betyr kjempe, som derfor betyr Kjempenes Hjem.
[rediger] Se også
[rediger] Ekstern lenke
- Tilltopps - Fjellvandring i Jotunheimen.
- Informasjon om Jotunheimen
- Direktoratet for naturforvaltning
