Kanonsjalupp
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kanonsjalupp er et dekket orlogsfartøy som var i bruk fra 1600-tallet. Sjaluppene var ca 65’ (21 meter) lange og hadde to 24 eller 18 punds kanoner, en forut og en akter. Besetningen var på 63 mann. Fartøyene var også utstyrt med 4 haubitser. Kanonene kunne ikke siderettes, så sikting i horisontalplanet måtte gjøres ved å dreie hele sjaluppen.
Kanonsjalupper ble blant annet bygd ved Fredriksvern Verft hvor sjaluppskuret fra 1750-tallet er bevart.
Innhold |
[rediger] Bombesjalupp
Bombesjaluppene, også kalt mortérsjalupp, var vesentlig like kanonsjaluppene, men var litt kortere, og armert med én stor morter i stedet for de to kanonene. De var omtrent 16 meter lange, og hadde et mannskap på 50 mann.
[rediger] Kanonbåt av 3. klasse
I årene 1840-45 ble det bygget ikke mindre enn 47 kanonsjalupper, og en hel del eldre ble reparert. De var temmelig like de man kjente fra Napoleonskrigene, og hadde røtter langt tilbake i tid. Da man etterhvert skjønte at de hadde så og si null militær verdi ettersom utviklingen skred fram, bygget man 18 av disse om til «kanonbåt av 3. klasse».
De fikk innsatt 2 dampmaskiner på til sammen 70 indikerte hestekrefter, som gav dem en fart på 6-8 knop. De fikk, i stedet for to kanoner, én 17 cm riflet forladekanon, som økte deres militære verdi ganske drastisk. Hastigheten var ennå beskjeden, men i de dager var nok dette omtrent den samme hastigheten som sjaluppene hadde gjort under seil, og samtidig økte manøvreringsevnen drastisk. Samtidig falt behovet for besetning til 19 mann. Båtene fikk en stor vekt forut av den svære kanonen, som for et skip normalt sett er et stort minus. Båtene viste seg likevel å ha gode sjøegenskaper, de var bygget i eik og tålte forbausende mye. De ble benyttet som øvelsesmateriell for yngre offiserer, som om bord på disse båtene fikk sin første kommando. Ombyggingen fra kanonsjalupp til kanonbåt kostet den gang ca 40 000 kroner.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814-1914 Aschehoug 1914.
