Karl Marthinsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Alfred Nicolai Marthinsen (født 1896 i Tromsø, død 8. februar 1945 i Oslo) var sjef for statspolitiet i Norge under andre verdenskrig. Han ble likvidert av Hjemmefronten utenfor Fysikkbygget på Blindern da han var på vei til arbeidet i Kronprinsensgate 10 fra hjemmet i Blindernveien 74.
Marthinen var til sjøs før han tok militær befalsutdannelse før krigen. Han deltok i Vinterkrigen i Finland, sammen med blant andre Jonas Lie. Etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde oppløst det norske forsvaret i 1940, gikk Marthinsen inn i politiet. Her steg han raskt i gradene, og ble etterhvert sjef for hele det norske sikkerhetspolitiet med tittel av politigeneral og rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie.
Fra 30. mars 1944 og til sin død var han også landshirdsjef, altså øverste leder av hirden. Han ble etterfulgt som leder av hirden av Henrik Rogstad.
Han var en effektiv og fryktet mann for motstandsbevegelsen. Han tok lett på lovens bokstav og aksepterte blant annet den utstrakte bruken av tortur.
Han stod også sentralt i deportasjonen av de norske jødene. Til tross for at han manglet juridisk utdannelse, ble han utnevnt som en av dommerne i Gunnar Eilifsen-saken i 1943, og stemte for dødsstraff.
Etter likvideringen av Marthinen ble det satt igang omfattende represalier og tilsammen 29 blir henrettelset på Akershus festning. Den første kvelden, 9. februar ble de ti første henrettet og justisminister Sverre Riisnæs var til stede. Det blir hevdet at han selv avfyrte skudd med sin tjenesterevolver.
