Kassitter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kassittene var en folkegruppe som bodde i Zagros i det nåværende Iran i oldtiden. De bosatte seg senere i Mesopotamia og tok makten i Babylon på 1500-tallet f.Kr. Deres rike kaltes i samtiden Karduniash.
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Det har vært antatt at deres språk var et av de indoeuropeiske språk, men stadig flere mener nå at det er usannsynlig.
Kassittene begynte å invadere Mesopotamia på den tiden Shamsu-Iluna, Hammurabis sønn, var konge. Deres ekspansjon ble stanset. Senere kom deres innflytelse til å øke. De overtok etterhvert styret i Babylonia, og ble en ganske stor makt i flere hundre år. Til sist bukket de under for Elam. Like etterpå gjenvant babylonerne selvstendigheten. Senere omtales kassittene som motstandere av Assyrias herredømme, og knyttet til Persia. De omtales så sent som da Aleksander den store vant over perserne.
Kassittene styrte Babylonia med stor dyktighet og innførte et system med provisguvernører. De var kjent for sin oppdrett av hester. Et viktig arkeologisk funn er de kunstnerisk utformede grensemerkene, som ofte inneholder historiske opplysninger.
