Urartu
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Urartu (Biainili på urartisk) var et oldtidskongedømme i øst-Anatolia, sentrert rundt de fjellkledde regionene ved Van-sjøen (dagens Tyrkia), som eksisterte fra rundt 1000 f.Kr., eller tidligere, frem til 585 f.Kr.. Navnet Urartu har sammenheng med navnet Ararat.
Rikets storhetstid varte under tidlig jernalder ca 1000-tallet - 600-tallet f.Kr. Det var en rival til Assyria, som til slutt beseiret Urartu. Landet kom siden under mederne og omkring Kristi fødsel armenerne.
Kulturen var høyt utviklet. De var fremragende kunstnere, åpenbart påvirket av minoisk kunst. De var også dyktige ingeniører og smeder. Kanskje oppfant de kunsten å lage stål.
