Kjøttmeis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kjøttmeis | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Parus major |
| Norsk(e) navn: | kjøttmeis, talgokse |
| Hører til: | meisefamilien, spurvefugler, moderne fugler |
| Habitat: | løv- og blandingsskog, parker |
| Utbredelse: | Europa og Asia |
Kjøttmeis (vitenskapelig navn Parus major) er en fugl i meisefamilien. I Norge finnes den i hele landet unntatt Nord-Finnmark.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Lengden er ca. 15 cm, og vekten er fra 14 til 20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien.
Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene.
[rediger] Adferd
Kjøttmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med blåmeisen, men også andre skogsfugler i såkalte meisetog. Disse togene streifer rundt i et begrenset område på leting etter nye matplasser. I hekketiden splittes flokkene og kjøttmeishannene blir aggresive.
[rediger] Hekking
Fuglen hekker fra april til juli, og den får ofte 2 kull pr. år. Kjøttmeisen får 6 - 12 egg, og rugetiden er 12 - 14 dager. Ungene forlater redet etter 15 - 20 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Kjøttmeiseparene er svært trofaste.
[rediger] Mat
Kjøttmeis spiser insekter, frø og bær. Insekter er hovednæringen i hekkesesongen, mens det om vinteren er frø av ymse slag som er foretrukket. Kjøttmeisen er sjelden i ro på jakt etter mat. Kjøttmeisen er den av meisene som ikke hamstrer mat så om vinteren er den ofte å se på fuglebrettet hvor det da smaker godt med solsikkefrø, talg eller meiseboller.
