Skog
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En skog, også kalt skau, er et større område dekt med trær. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt.
Skogen hører hjemme i områder der nedbøren er større enn fordampninga. Hvis det på et gitt område med klimatiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga. brann eller menneskelig aktivitet, vil trærne ved sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blir klimakssamfunn.
Innhold |
[rediger] Skogstyper
Globalt skiller vi gjerne mellom fire hovedøkosystemer. Innenfor hver av dem fins det mange undergrupper.
- Eviggrønn, tropisk regnskog
- Temperert regnskog
- Bladfellende, temperert løvskog
- Nordlige (boreale) barskoger.
[rediger] Skogsjikt
I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt:
- Bunnsjiktet, bestående av moser, lav og krypende urter
- Feltsjiktet, bestående av gras, urter og lyng
- Busksjiktet
- Tresjiktet
Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de økologiske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiske arter, såkalte indikatorarter.
[rediger] Skoger i verden
Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som over større områder har bevart sin naturlige artssammensetning og dermed kan kalles urskoger. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga. avskoging for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderne skogsdrift har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldra bestand.
