Klemens IX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klemens IX (født Giulio Rospigliosi 28. januar 1600, død 9. desember 1669) var Den katolske kirkes pave fra 20. juni 1667 til sin død.

Han ble født i Pistoia i Italia. Foreldrene var Giacomo og Caterina Rospigliosi, og han tilhørte en gammel lombardisk slekt. To av hans nevøer, Giacomo Rospigliosi og Felice Rospigliosi ble kardinaler, og de senere kardinalene Bandino Panciatici og Antonio Banchiere var av samme slekt.

Rospigliosi studerte i Roma og Pisa, og tok doktorgrader i teologi, filosofi og 'utroque iure, det vil si både sivil- og kirkerett. 1623–1625 var han professor i filosofi i Pisa. Deretter begynte han å arbeide ved Den romerske kurie, og fikk en rekke embeter. Han skrev også poesi og melodramaer som ble nokså godt mottatt i Roma.

Det er ukjent når han ble presteviet, men i 1644 ble han bispeviet av kardinal Antonio Barberini og utnevnt til titularerkebiskop av Tarsus. Frem til 1653 var han så nuntius til Spania. Under sedesvakansen fra januar til april 1655 var han guvernør for kardinalkollegiet. Han ble selv kreert til kardinalprest ved konsistoriet april 1657, to år etter at Alexander VII hadde utnevnt ham til kardinalstatssekretær.

Han deltok ved konklavet 1667, hvor han selv ble valgt til pave den 20. juni. Den 26. april ble han kronet i Peterskirken av kardinal Rinaldo d'Este.

Hans pontifikat var ikke spesielt hendelsesrikt. Han klargjorde Den hellige stol posisjon i forhold til Den galliske kirke, som hadde nektet å fordømme jansenismen, og han var forhandler i forbindelse med freden i Aachen.

Klemens IX døde i Roma 9. desember 1669, og ble gravlagt i Santa Maria Maggiore.

Forgjenger:  Fabio Chigi

Kardinalstatssekretær (1655–1667)

Etterfølger:  Decio Azzolini