Kobberstikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fig. 1 Skisse. Motivet tegnes på baksiden av arket fordi graveringen på trykkplaten må være speilvendt.
Fig. 2-3 Skissen tydliggjøres (mørke parti) og skygger legges på.
Fig. 4-5 Kobberstikk. Hvordan arbeide og hvordan holde stiklen.
Fig. 7-11 Ved å skjære flere ganger i samme spor, oppnås valører i fargen, fordi sporet blir større eller bredere.
Fig. 12-13 Gravering ned i trykkplaten fra en kobberstikel
Kobberstikk er en grafisk trykkteknikk der motivet skjæres inn i trykkplaten ved hjelp spisse verktøy, såkalte kobberstikler.
Teknikken kjenneteges på de fine, skarpe linjene. Streken i kobberstikket er avgrenset og har en spiss begynnelse og ende. Teknikken muliggjør tynne linjer samt små detaljer. Ved bl.a. parallell- og kryss-skravering kan man oppnå valører.
En kobberstikker er en som utøver kobberstikk.
[rediger] Verktøy og trykkplater
Kobberstikler er laget av herdet stål. De har et rektangulært tverrsnitt og er ikke særlig spisse. Men spissen må være kvass for at stiklen skal arbeide fint. Trykkplatene er oftest laget av sink eller kobber.
[rediger] Framgangsmåte
Motivet graveres direkte ned i platen med kobberstikkelen. Under graveringen ligger trykkplaten på en liten pute, denne gjør at platen kan dreies under arbeidet. Stiklen skal holdes rett fram hele tiden, mens det er platen som snus dersom streket skal svinge.
Platen skal være helt glatt på overflaten, ugjevnheter (grader) kan tas bort med et skavjern. Platen poleres med et polerjern eller polerstål om nødvendig.
Trykking av motivet på papir er som vanlig dyptrykk. Platen skal være fettfri (renses med rødsprit) før trykking. Dette fordi de ikke bearbeidete (urørte) områdene skal være helt hvite (papirets farge, uten noe trykksverte) på det ferdig trykte bildet.
[rediger] Gammel teknikk
Denne teknikken ble trolig oppfunnet av våpensmeder som graverte i våpnene. Det første kjente stikket er fra 1446.
Teknikken var (er) vanlig til å gravere eller stikke trykkplatene til frimerker. Den var også vanlig for å illustrere bøker og andre trykksaker tidligere.