Sink
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sink | |
 |
|
| Sinks plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
| Navn | Sink |
| Symbol | Zn |
| Atomnummer | 30 |
| Utseende | blågrått |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 12 |
| Periode | 4 |
| Blokk | d |
| Kjemisk serie | transisjonsmetaller |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 65,409 u (ikke SI) |
| Empirisk atomradius | 135 pm |
| Kalkulert atomradius | 142 pm |
| Kovalent atomradius | 131 pm |
| van der Waal-radius | 139 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d104s2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 2 |
| Oksidasjonstilstander | +2 (amfotært) |
| Krystallstruktur | heksagonal |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 419,58 °C / 692,73 °K |
| Kokepunkt | 907 °C / 1180 °K |
| Molart volum | 9,16· |
| Tetthet | 7140 kg/m³ |
| Hardhet | 2,5 |
| Kritisk temperatur | °C |
| Kritisk trykk | bar |
| Kritisk tetthet | g/L |
| Fordampningsvarme | 115,30 kJ/mol |
| Smeltevarme | 7,38 kJ/mol |
| Damptrykk | 10 Pa ved 670 °K |
| Lydfart | 3850 m/s ved 25 °C |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,65 |
| Spesifikk varmekapasitet | 388 J/(kg·K) |
| Elektrisk ledningsevne | 16,9 MV |
| Termisk ledningsevne | 116 W/(m·K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 906,4 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 1733,3 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | 3833 kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Sink er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Zn og atomnummer 30.
Metallet har en gråaktig overflate og en tetthet på 7140 kg/m3.
[rediger] Bruk
Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, og til varmforsinking av stål for å hindre at dette ruster (korruksjon).
Det er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer.
Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel, som trykkplate i grafiske industrien.
Til maling er sinkoksyd brukt som hvit pigment.
Sink er viktig i kostholdet, som mineral for kroppen. Og er en del av mange enzym. Sink finnes naturlig i kjøtt- og kornprodukter.
[rediger] Historie
Som en del av messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før Jesus fødsel og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspalt med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren A. S Marggraff at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspalt uten at luft er til stede og destillere av sinken. Navnet sink er av tysk opprinnelse og het egentlig zincken. Sink produksjonen startet på 1800 tallet i Europa.
Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Det er bare dets evne til å danne egen beskyttelseshinne som gjør det egnet til bruk i friluft.
Det er sinkens uedelhet som gjør at det kan brukes til anoder. Særlig på båter, hvor det forekommer jern, kobber og aluminium kommer dette til nytte. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det istedet for de andre av galvanisk korrusjon, og blir skiftet ut når det blir slitt.
Sinken liker ikke kulde.
Sinken er følsom for temperatur. det er sinkens viktigste svakhet, den blir sprø i kulde. men den blir veldig lett å jobbe med i varmt vær. Den blir da myk og lett å forme.
Ikke giftig men?
Sink er ikke regnet for å være giftig. Men dersom man utsetter seg for damp av kokene sink, kan man bli kvalm og slapp og føle ubehag.
Sink og saltsyre
Sink løser seg helt opp i saltsyre. Vi må derfor være nøye med å vaske av saltsyren etter lodding av sink eller galvanisert stål. Vi bruker også sink og saltsyre til å lage loddevann. Sinken slippes ned i en liten beholder som tåler varme. Små biter med sink silppes nedi av gangen, disse kokes bort, når saltsyren er mettet med sink og koker ikke mer, da er loddevannet klart. Men pass på det spruter og ryker og det utvikles giftig knallgass.
[rediger] Eksterne lenker
