Komparative fortrinn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I økonomifaget forklarer teorien komparative fortrinn hvorfor det kan være fordelaktig for to land å handle, selv om en av disse kan være bedre til å produsere alle varer og tjenester billigere enn det andre landet. Det som betyr noe er ikke den absolutte omkostningen ved produksjonen, men heller forholdet mellom hvor enkelt det er for de to land å produsere forskjellige varer og tjenester. Komparative fortrinn ble beskrevet av Robert Torrens i 1815 i et essay som omhandlet kornhandelen. Han konkluderte med at det er til Englands fordel å handle forskjellige varer med Polen i retur for korn, selv om det kunne være mulig å produsere dette kornet billigere i England enn Polen. Vanligvis er termen tilskrevet David Ricardo som forklarte teorien i boken The Principles of Political Economy and Taxation, utgitt 1817 i et eksempel som involverte England og Portugal. I Portugal er det mulig å produsere både vin og klær ved å benytte mindre arbeid enn i England. Likevel vil de relative omkostningene med å produsere disse to varene være forskjellig i de to landene. I England er det veldig vanskelig å produsere vin, og bare moderat vanskelig å produsere klær. I Portugal begge er enkle å produsere. Siden det er billigere å produsere klær i Portugal enn England vil det allikevel være billigere for portugal å produsere mer vin, og handle dette mot engelske klær. Omvendt vil England profitere på handelen siden Englands omkostninger med å produsere klær ikke er endret, men kan nå få vin nærmere omkostningene ved klesproduksjon.
Når en entitet (for eksempel et firma, et land o.a.) kan produsere mer effektivt enn en annen entitet har entiteten et absolutt fortrinn; hvis vi antar like insatsfaktorer, vil entiteten med absolutt fortrinn ha større produksjon.
Stanislaw Ulam utfordret en gang Paul Samuelson til å navngi en vitenskapsteori som både er sann og ikke triviell. Mange år senere svarte Samuelson med å vise til David Ricardos teori om komparative fortrinn.
«Det at det er logisk sant trenger man ikke argumentere for for en matematiker; at den ikke er triviell er attestert ved de tusenvis av viktige og intelligente mennesker som aldri har fattet doktrinen eller tror på den etter at den er forklart.» (fritt oversatt) —Paul Samuelson
Siden teorien produserer resultat som ikke er åpenbare, kan det være fornuftig å se på følgende:
Innhold |
[rediger] Eksempel
Anta at det er to land, land A og land B. Begge har vin- og klesindustri.
I land A tar det en arbeider 3 dager å lage en dress og 5 dager å lage en flaske med vin.
Land B er mer effektiv i begge industrier – en arbeider fra land B kan lage en dress på 1 dag eller en flaske vin i løpet av 1 dag.
Representert i en tabell:
Produksjonsmulighet per dag
| Land | Klær | Vin |
|---|---|---|
| Land A | 1 | 1 |
| Land B | 3 | 5 |
Absolutt omkostning per dag
| Land | Klær | Vin |
|---|---|---|
| Land A | 1 | 1 |
| Land B | 0,33 | 0,2 |
Land B har et absolutt fortrinn i begge industrier – Land B er mer produktivt i å lage både vin (0,2) og klær (0,33). Land B er 5 ganger mer produktiv enn land A i vinlaging, men bare 3 ganger mer produktiv i å produsere klær. Det betyr at land B har et komparativt fortrinn i å lage vin. Mens land A er dårligere til å produsere både klær og vin, vil det allikevel ha et komparativt fortrinn i å produsere klær.
Prisen for varer må reflektere omkostningene ved å lage disse, så det er sannsynlig at det i land A, hvor en flaske vin (tar 5 dager å produsere) koster mer enn en dress (tar bare 3 dager). Siden arbeiderne i land B kan enten lage vin eller klær med samme produksjonsomkostning, er det rasjonelt å eksportere vin til land A, og ta den høyere profitt. Vin vil være en bedre eksportartikkel enn klær for land B så lenge dette er sant, og det vil være rasjonelt å bruke mer ressurser på vinindustrien på bekostning av klesindustrien.
Dette kan illustreres som følger: Anta at landene ikke handler med hverandre. I løpet av en uke (la oss anta 5 arbeidsdager) hvor en 1 dag brukes til vinproduksjon og 4 dager til klesproduksjon. Den totale ukeproduksjonen vil da være (5 arbeidsdager):
| Land | Klær | Vin |
|---|---|---|
| A-Land | 4 (4*1) | 1 (1*1) |
| B-Land | 12 (4*3) | 5 (1*5) |
| Sum: | 16 | 6 |
Anta så at landene handler med hverandre og utnytter sine respektive komparative fortrinn. Land B produserer 5 dager med vin og land A produserer 5 dager med klær.
| Land | Klær | Vin |
|---|---|---|
| A-Land | 5 (5*1) | 0 (0*1) |
| B-Land | 0 (0*3) | 25(5*5) |
| Sum: | 5 | 25 |
Som en ser så vil man få produsert totalt 30 enheter når man spesialiserer seg og bare 22 enheter hvis man gjør alt selv. Et tilsvarende eksempel finnes i den tyske versjonen Komparativer Kostenvorteil.
Anta at land Bs klesindustri nå kollapser på grunn av arbeidskraft- eller kapitalbegrensninger på grunn av veksten i vinindustrien. Dette bryr nødvendigvis ikke finansdepartementet i land B seg noe om – Land A vil være villige til å betale mer for vin enn for klær: helt til prisen stiger over 5:3, vil det ikke være lønnsomt for land A å åpne vinåkrene. Derfor vil arbeidskraften i land B fortsatt lage vin og kjøpe klær og få en fortjeneste. Forutsatt at fortjenestemarginen er stor nok er det fordelaktig for land B å handle vin i bytte for klær med land A. Selv om land B importerer varer som det kan produsere mer effektivt selv. Hvis land As klesprodukter øker mer i pris enn det som for vin, vil det være på tide med å gjenåpne land Bs klesfabrikker.
Det er klart at dette teoretiske eksempelet unngår flere faktorer som av og til vil gjelde i den virkelige verden som at arbeidere og kapital kan ikke overføres mellom en industri til en annen uten store omkostninger. Klesindustrien i land B og vinindustrien i land A kan derfor utøve politisk press (gjennom industrisammenslutninger og fagforeninger) for å "beskytte" industrien. Regjeringer tilbyr også ofte subsidier eller setter opp tollmurer for å bevare hjemlig industri. Grunner ut over politiske behov kan være nasjonal prestisje, eller ønske om å ikke være avhengig av import (selvforsyning) hvis handelen over landegrenser brytes – for eksempel under krig.
[rediger] Kritikk
Teorien om komparative fortrinn er imidlertid ikke ukontroversiell. Flere mener Ricardo overser de forskjellene som er i verden i dag, og at teorien bare reproduserer disse. En del avhengighetsteoretikere mener også at kapitalens mobilitet i en globalisert verden veier opp for de komparative fortrinnene.
Teorien kritiseres også fordi den etter manges mening ikke forklarer det faktum at en svært stor del av internasjonal handel er utveksling av like goder mellom like land. Teorien om komparative fortrinn forklarer ikke at tyskere importerer Renault mens franskmenn importerer Mercedes, hevder de [trenger referanse].
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Handels- og skattleggingsprinsipper (engelsk side) The Principles of Trade and Taxation
- Ricardos vanskelige ide (engelsk side) Ricardo's Difficult Idea
