Kongedømmet Mataram
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- En annen artikkel omhandler sultanatet Mataram
Kongedømmet Mataram var et indifisert kongedømme på med hovedtyngde i det sentrale Java mellom 700-tallet og 900-tallet. Kongedømmets senter ble flyttet fra det sentrale Java til Øst-Java av Mpu Sindok. Flyttingen kan ha vært motivert av et utbrudd av vulkanen Merapi, eller av en maktkamp.
Den første kongen av Mataram var Sanjaya, som fordrev sailendraene fra Java og etterlot seg inspripsjoner i stein. Det monumentale hinduistiske tempelet Prambanan i nærheten av ble bygs av kong Daksa. Kong Dharmawangsa forordnet oversettelsen av Mahabharata til gammeljavanesisk i 996.
Kongedømmet brøt sammen mot slutten av Dharmawangsas regjeringstid under militært påtrykke fra Srivijaya. Airlangga, en sønn av Udayana av Bali og en slektning av Dharmawangsa gjenopprettet kongedømmet (inklusive Bali) under det nye navnet Kahuripan.
[rediger] Herskerliste
- Sanjaya (835-838)
- Pikatan (838-850)
- Kayuwani (850-898)
- Balitung (898-910)
- Daksa (910-919)
- Tulodong (919-924)
- Wawa (924-929)
- Mpu Sindok (929-947)
- Sri Istana Tunggawijaya (947-985)
- Dharmawangsa (985-1006)
