Kongekrabbe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kongekrabbe | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Paralithodes camtschaticus |
| Norsk(e) navn: | kongekrabbe |
| Hører til: | trollkrabber, tifotkrepser, storkrepser |
| Habitat: | havbunn |
| Utbredelse: | opprinnelig fra nord i Stillehavet |
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe, er en forholdsvis ny krabbeart i norske farvann. Kongekrabben kan bli omkring 15 kg tung og 1,80 m i diameter i våre farvann.
Den fantes tidligere bare i det nordlige Stillehavet. Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 1960-tallet for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet.
Innhold |
[rediger] I Norge
I Norge ble den første kongekrabben tatt i garn i Varangerfjorden i 1976 av fisker Øystein Kristiansen. Krabben veide 6,3 kg. I norske farvann har den i dag sitt hovedutbredelsesområde langs kysten av Øst-Finnmark og Tana, og den ser ut til å spre seg vestover. Utviklingen har medført store problemer med bifangst av kongekrabbe, særlig i de tradisjonelle garnfiskeriene i nord.
Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom seg. På møte i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen 14.–17. november 2000 ble det bestemt å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen høst 2002 / vår 2003.
[rediger] Merket kongekrabbe
Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og dens vandringer. Merkingen gir informasjon om vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000 individer.
[rediger] Motstandere av krabben
Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er dette neppe biologisk mulig. Uansett har ikke russerne samme planer, slik at krabben ville kommet inn fra russisk sone uansett. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre spredning.
Norge og Russland er enige om at kvotene i 2002-sesongen skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skal være felles i de to lands ønkonomiske soner. Det har blitt bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 % av antall hannkrabber over minstemål kan tillates, da dette sikrer stabil reproduksjon av bestanden.
[rediger] Fiske
I det kommersielle kongekrabbefisket i Norge er det kun lov å fiske med teiner.
Ved å studere kongekrabbens adferd har forskerne funnet ut hvorfor firkantteiner fanger tre ganger så mange krabber som koniske teiner.
[rediger] Vurdering av bestanden
Forskere har lagt fram bestandsvurderinger som viser at det er ca. 500 000 hannkrabber over minstemål i norsk sone, og ca. 1 500 000 i russisk sone. Med en beskatningsgrad på 20 % gir dette kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i russisk sone for 2006.
Siden kvotene fastsettes på grunnlag av bestanden i norsk og russisk farvann vil det ikke være noe fast forhold mellom norsk og russisk kvote.
