Kongetiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongetiden er den betegnelsen man gjerne bruker på den tiden da Israels-riket (Tistammeriket) og Juda-riket (Tostammeriket) ble styrt av konger.
Den bibelske kongerekke begynner med det forente kongeriket i det 10. århundre f.Kr., og fortsetter med kongerekkene i Israels-riket frem til Samarias fall i 722 f. Kr., og i Juda-riket til Jerusalems fall i 587 f. Kr.
[rediger] Det forente Israel
[rediger] Tistammeriket
- Jeroboam
- Nadab
- Basja
- Ela
- Simri
- Omri (Tibni var motkonge en tid)
- Akab
- Akasja
- Joram
- Jehu
- Joakas
- Joasj
- Jeroboam II
- Sakarja
- Sjallum
- Menahem
- Pekahja
- Pekah
- Hosjea
[rediger] Tostammeriket
- Rehabeam
- Abia
- Asa
- Josjafat
- Joram
- Akasja
- Joasj
- Amasja
- Ussia
- Jotam
- Akas
- Hiskia
- Manasse
- Amon
- Josjia
- Joakas
- Jojakim
- Jojakin
- Sidkia
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
