Konstituerende land
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konstituerende land (engelsk constituent countries) er en offisiell term for å beskrive tre av de fire bestanddelene av unionsstaten Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland:
Alle tre har tidligere vært selvstendige suverene stater, og har alltid hatt egne variasjoner i politisk, juridisk og administrativ status.
Skottland og Wales er selvstyrende, og har sine egne parlamenter. England savner et selvstyrende parlament og regjering, men er fortsatt tilstrekkelig særpreget til å kunne betegnes som et land og en nasjon.
Den fjerde delen av det forente kongeriket, Nord-Irland (også kalt Ulster), er ikke et land eller en nasjon, men en del av et land eller en nasjon (hvilket land eller nasjon er et hett politisk spørsmål). Offisielt er Nord-Irland en «provins», men ordet provins kan virke ubehagelig for mange innbyggere som vil ha et forent Irland.
Tilhengere av Cornwalls selvstyrebevegelse hevder at Cornwall burde erkjennes som et likeverdig medlem av unionsstaten.
