Brukerdiskusjon:Krg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Velkommen! 2 Trekantfart 3 Diskusjon:Tettsted#Myklebost og tettsted 4 Brukerdiskusjon:Jorunn 5 Tettsted 6 Store Færder 7 Utheving 8 Låve/løe 9 Son 10 Artikkelen om Gård - Allmenning og leilending. 11 Sandvika 12 Portal for arkeologi? 13 Knarr 14 Gård 15 Artikkelen om gård 16 Nitriden

[rediger] Velkommen!

Hei, Krg, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Wikipedia:Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Wikipedia:Hvordan redigere en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Wikipedia:Hjelp – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.
• Wikipedia:Retningslinjer for bildebruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. mvh Shauni 21. apr 2006 kl.05:43 (UTC)

Hei, ser at du er ny på Wikipedia, takk for at du bidrar :-)

Jeg vil gi deg et lite tips om hvordan du signerer innlegg i diskusjoner. Du taster bare inn fire tilder (~~~~) etter innlegget ditt. Da underskriver du automatisk med brukernavnet ditt og tidsangivelse. Sånn: Elisabethd 23. apr 2006 kl.21:51 (UTC)

Ville bare takke for verdifulle bidrag til blant annet Tjøme. Wolfmann 11. jun 2006 kl.20:42 (UTC)

[rediger] Trekantfart

Jeg la inn igjen trekanthandel i artikkelen trekantfart, jfr. Diskusjon:Trekantfart. Rent bortsett fra at trekanthandel ser ut til å være mer vanlig (jeg slo også opp litt i bøker), er trekanthandel er en omdirigering dit, og da bør ordet også stå nevnt. Cnyborg 14. jun 2006 kl.22:22 (UTC) Jeg ser du har rett.krg 22. jun 2006 kl.22:59 (UTC)

[rediger] Diskusjon:Tettsted#Myklebost og tettsted

denne artikkelen begynner å få en litt merkelig form og fokuserer litt mye på veldig lokale forhold i Norge og en bestemt person. Er det mulig å få en litt mer romslig omtale av andre land og andre personer? Helst bør det ikke være et så stort personfokus på en enkelt person. Artikkelen bør omtale begrepet og så får personomtale forbeholdes en artikkel om den aktuelle personen. — Jeblad 9. jul 2006 kl.03:16 (UTC)

Jeg mener artikkelen fokuserer på en helt generell problemstillinger for hele den vestlige verden - urbanisering. Det dreier seg om å kunne måle urbaniseringsprosessen. Muligens er urbanisering et bedre begrep for å ta det internasjonale mer generelle aspekt. Så jeg er enig i at begrepet tettsted kan sees på i mer internasjonal sammenheng, og jeg skal forsøke å følge opp det etterhvert. Et interessant aspekt som artikkelen var preget av da jeg begynte å radbrekke den var det at begrepet tettsted har slått an i norsk språk, og blitt et folkelig begrep for "litt mindre, nye tettsteder som ikke var byer" i motsetning til slik SSB bruker begrepet. Dette aspektet bør påpekes, men ikke være hovedsak.

Illustrasjonene er ikke valgt av meg, men jeg har bidratt med bildetekst til ett, og ville gjerne skifte ut det andre til et bilde av f.eks. Bergen sentrum.

Forholdet mellom begrepene by, tettsted, kommune gjelder det også å få orden på i Wikipedia. krg 9. jul 2006 kl.09:47 (UTC)

Problemet er at artikkelen er dreid i retning av slik en enkelt aktør bruker begrepet og dette dominerer begrepet fullstendig. Hvis du mener denne bruken av begrepet er det eneste riktige så må dette dokumenteres. jeg vil likevel tro at det vil være tilnærmet umulig å få gjennomslag for at en slik bruk av begrepet er universelt korrekt uansett dokumentasjon. — Jeblad 9. jul 2006 kl.15:46 (UTC)

Om du nå leser diskusjonssiden for tettsted ser du at jeg ikke mener den gode artikkelen om begrepet tettsted må være basert utelukkende på det jeg har kjørt fram til nå. Jeg skal sørge for at to eller tre ulike tolkninger av begrepet kommer fram, og jeg skal dempe ned Myklebost og få fram mer av det internasjonale aspekt. Men ting tar tid, også på Wikipedia! Jeg beklager at jeg ikke har sett Hellands invendinger på diskusjonssiden tidligere.krg 9. jul 2006 kl.18:25 (UTC)

Jeg har klippet til et utsnitt av SSBs kart over tettstedsgrenser i Oslo og Akershus slik at det får hovedfokus på tettstedet Oslo. Det finnes bilder på Commons av Bergen og andre større tettsteder, f.eks:

Bergen sett fra Fløyen, fokus på Vågen.

Panorama over Tromsø, bilde tatt fra Fløya. Viser det meste av tettstedet Tromsø, men det må blåses mye opp for at man skal se tettstedet og ikke bare himmel og fjell.

Utsikt over Trondheim.

Tettstedet Oslo. Kartet er laget på grunnlag av tallmaterialet 01.01.2005. Alt det lysegrønne inngår i tettstedet Oslo. De brune områdene med rød kant rundt inni det grønne området viser sentrumssoner i tettstedet. Kartet er laget av Statistisk sentralbyrå, originalfilen ligger her: http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke0203.pdf

--Jorunn 9. jul 2006 kl.23:45 (UTC)

Jeg regner med at artikkelen blir bra, det tar bare tid. Det er nok ofte slik at man må skrive om artikler flere ganger før de får med alle begreper og de blir noenlunde balanserte. Og så er det alt det andre rusket en også skal prøve å lære seg! Selv om mye her inne er forsøkt holdt så enkelt som mulig så er lærekurven likevel veldig bratt. — Jeblad 10. jul 2006 kl.02:13 (UTC)

[rediger] Brukerdiskusjon:Jorunn

Hei!

Var så fri at jeg flytta takken du gav Bruker:Jorunn til disuksjonssiden hennes ; du hadde vært uheldig nok til å bomme på den, og skrive på brukersiden... Mvh Noorse 10. jul 2006 kl.12:01 (UTC)

[rediger] Tettsted

Håper du ikke har noe imot at jeg satte inn noe tekst i tettstedartikkelen med referanse til Langdalen. --Nina 13. jul 2006 kl.08:19 (UTC)

Selvfølgelig ikke. krg 13. jul 2006 kl.13:50 (UTC)

[rediger] Store Færder

Fint om du kunne vente litt med å skrive der jeg arbeider! Det burde høre til allmen W-folkeskikk å vente - i det minste en time eller to - om ikke til neste dag - før en henter opp andres arbeid. Når jeg jobber videre med teksten og ikke får lagret - da blir jeg ikke blid!! krg 21. aug 2006 kl. 14:28 (UTC)

Det er notert. Beklager ekstraarbeidet det medførte. Ståle 21. aug 2006 kl. 16:19 (UTC)

[rediger] Utheving

Kan du være så snill å utheve artikkelnavnet i artikkelen med fet tekst, og ikke kursiv? Takk! :) Toreau 24. aug 2006 kl. 20:28 (UTC)

[rediger] Låve/løe

Ja! Enig i din distinksjon, men jeg er redd vi er maaange år for sent ute med å rydde der. Både bondeblad og departement snakket om låvebygninger før jeg ble født. Bedre å gjøre obs på at språkbruken har skiftet flere ganger, og trolig vil gjøre det igjen. Ellers er jeg litt opptatt av å beholde nok lenker til andre artikler slik at det blir mulig å finne igjen mest mulig til historisk landbruk/gård før traktoren, Jeg klarer ikke hele fra steinalder/middelalder, så der blir en del å fylle ut for den som har bakgrunn. Etter hva jeg har sett, skulle det gå bra. Ta gjerne mere direkte kontakt, hvis du er stort uenig. Mvh: --Bjørn som tegner 3. des 2006 kl. 22:11 (CET)

Du har rett i alt dette. Men korndyrking og låve har en lang historie i landet. Det jeg er opptatt av er å skrive noe som er litt gjennomsnittelig på landsbasis, og har med et historiesyn som går lenger bakover enn manns minne. Ikke spesielt for Nordhordland eller Nordmøre, alle geografiske og historiske varianter kan ikke komme med. Lenker må det være med - på kryss og tvers. Jeg er opptatt av at artikkelen om gården blir lenkefeste for dette temaet. Vi holder kontakten!krg 3. des 2006 kl. 22:55 (CET)

[rediger] Son

Jeg har endelig fått tid til å sette meg ned og gå gjennom Son Leksikon. Son lå under Christiania; Tønsberg, Fredrikstad og etterhvert også Moss forsøkte å ta over kontrollen, men lyktes ikke i dette. Jeg har notert nok til å gjøre en betydelig utviding av artikkelen, og har begynt på det arbeidet nå. Cnyborg 8. des 2006 kl. 17:54 (CET)

Spennende! Ladestedshistorien var en viktig tid for de små tettstedene for noen hundre år siden. Men Son var aldri ladested under Hølen da? Da hadde de vel flyttet vekk i stor skam. Morsomt det du skriver om å være soning!

Jeg er ekte hørning (femte generasjon på farssiden, tredje på morssiden og oppvokst innenfor ladestedets grenser), så jeg har vokst opp med den store striden mellom Hølen og Son. Når noen spør meg hvor jeg bor klarer jeg nesten aldri å la være å slenge på «men jeg er fra Hølen, da». Har en tante som giftet seg med en ekte soning (fjerde eller femte generasjon), og etter å ha bodd sammen i Son i over tredve år kjekler de fortsatt om hva som er best. Jeg har også veldig sans for Sonsdefinisjonen på en hørning som en som ror med fenderne ute. Det å kunne ro er viktig i Son; en definisjon jeg ikke nevner er at en som har mer enn to centimeter over årene på tollepinnene og ikke kan skjene ikke kan være soning. Artikkelen begynner å ta form nå, og jeg regner med å kunne ha den på utmerket-nivå i løpet av en dag eller to. Cnyborg 8. des 2006 kl. 23:50 (CET)

Bruker:Krg/sandkasse

[rediger] Artikkelen om Gård - Allmenning og leilending.

Ser at du har foretatt noen redigeringer i artikkelen om gård. I innledningen skriver du at en som forpakter en gård kalles for leilending. Jeg vet ikke hva slags kjennskap du har til gårdsbruk, men det er vel ingen her i landet som kalles for leilending i dag? Videre har du fjernet mitt avsnitt om bygdeallmenninger og erstattet det med: Store deler av utmarka har vært felleseie og ble kallt allmenning. Hva slags belegg har du for dette, og hva mener du med allmenning? Eierforholdene i landet burde jeg i hvertfall være en slags ekspert på, og slik det står nå er det jo direkte feil! Riktignok finnes det ulike typer allmenninger, men felles for dem alle er at de har spesielle bruksrettigheter for et begrenset antall (f.eks. bygdeallmenning). Slik det nå fremgår, virker det som om det er en slags offentlig eiendom. Det kan skrives mye om offentlig eiendom vs privat eiendom og allmenninger, for eksempel om etablering og gamle dekreter om eiendomsretten i Finnmark, og deler av Troms og Nordland. Her kan det skrives omfattende artikler (med nærmest tonnevis av dokumentasjon...). --Friman 29. des 2006 kl. 20:58 (CET)

Nå har jeg litt kjennskap til gårdsbruk - også i et historisk perspektiv. Innledningen til artikkelen legger an til en slik synsvinkel. (henvisning til norrønt). For å ta denne setningen først: Dersom det er en annen enn eieren som driver gården, kalles gårdbrukeren også leilending eller forpakter. Du siterer meg ikke rett: Jeg skriver ikke at en som forpakter er leilending, men at dersom bonden ikke er sjøleier er han enten leilending eller forpakter. Forklaringen får man ved å klikke på leilending. Mange norske bønder var leilendinger. Forpakter er et mer moderne begrep, og en som forpakter gjør det med mer kortvarig perspektiv enn leilendingen. Men leilendingen bygsler matrikulert grunn, i motsetning til husmannen. Utmarka var lenge felles eie for matrikkelgården. Det tror jeg du vet litt om. krg 29. des 2006 kl. 21:26 (CET)

Men at jeg har fjernet ditt avsnitt - det har jeg vanskelig for å forstå. Jeg beklager, og jeg aner ikke hvordan. Det er rett og slett et uhell som jeg ikke kan forklare. Det er helt korrekt alt du skriver. krg 29. des 2006 kl. 21:37 (CET) Sannsynlig forklaring: JEg har lagret en eldre versjon, med en ørliten redigering, og fjernet alt du i mellomtiden hadde skrevet. Beklager ekstra-arbeidet! krg 29. des 2006 kl. 21:41 (CET)

Beklager at jeg foretok en forenkling av sitatet om at den som forpakter en eiendom kalles for leilending, men poenget var at det ikke er noen i dag som betegnes som «leilending» (historien om leilendinger kommer senere i artikkelen). Når det gjelder eierforholdet til utmark: I henhold til definisjonen av «utmark» og innmark, så er over 95% av all matrikulert grunn i Norge i dag definert som utmark. Da blir det ganske feil å hevde at en vesentlig del av dette er allmenning (hva nå dette ordet må bety?). --Friman 29. des 2006 kl. 22:37 (CET)

Såvidt jeg ser står dette i et kapittel under overskriften historie. Jeg hevder ingenting om hvor stor del av landarealet i Norge i dag som er det ene eller andre. Jeg hevder at i det tidsperspektivet som det er rimelig å legge på artikkelen - den tid det har eksistert gårder her i landet - har en stor del av utmarksarealene vært almenning - eller felleseie for mange matrikkelgårder. Ikke heng deg opp i begrepet almenning, det er en avsporing. Du må få på plass det jeg kom til å slette! Og som du nå ser, min påstand om forholdet mellom sjøleier, leilending og forpakter holder mål, og er helt relevant der den står, uansett om historien om leilendingen kommer seinere i teksten. Det jeg er opptatt av er at når man skriver om gården som fenomen i rom og tid må man ha med litt om at Norge er mer enn vår del av landet, og at gårdsdrift ikke er begrenset til manns minne. krg 30. des 2006 kl. 01:06 (CET)

[rediger] Sandvika

Hei. Er du sikker på at Sandvika kan regnes inn som en del av "tettstedet Oslo"? Jeg har aldri hørt den dfinisjonen før. Vel er det bymessig bebyggelse snart hele veien ut fra Oslo til Sandvika, men jeg tror ikke det regnes inn under tettstedet Oslo.

Ser at du har et referanseklart fra SSB på brukersidene dine. Hvis dette betyr at SSB bruker den definisjonen du viser til, er det kanskje riktig. I så fall kunne man kanskje bruke noe fra SSB som kildereferanse? Det ville hjelpe. Mange fra Bærum og Sandvika setter nok kaffen i halsen ved å lese dette. --Teodor 15. jan 2007 kl. 02:04 (CET)

Hei igjen! Kartet over tetttstedet Oslo finner du igjen under oppslagsordet tettsted. Om du igjen ser på lenkene nederst på den siden vil du skjønne hva det dreier seg om. Noen protesterer også på at Oslo og Tønsberg er tettsteder. krg 15. jan 2007 kl. 14:32 (CET)

Du har sikkert rett i det du sier. Personlig syns jeg at et tettsted som kan omfatte flere ulike byer virker ulogisk og lite relevat å operere med. Syns du skulle lage en kildereferanse som gjør at man kommer til riktig sted hos SSB for å kunne se hva som regnes som tettstedet Oslo. --Teodor 15. jan 2007 kl. 16:02 (CET)

Jeg synes Sandvika illustrerer problemene med å holde på tettstedsdefinisjonen. Jeg vil vite hvor mange som bor i byen Sandvika, ikke at stedet er en del av tettstedet Oslo. Jeg har kommentert problemstillingen på Tinget slik: «Den norske forvaltningsstrukturen er bygd opp med kommuner og fylkeskommuner som begrep og W behandler da også disse, både tidligere og nåværende, stadig mer utførlig. Andre begrep må håndteres slik at det ikke skapes forvirring i forhold til et etablert begrepsapparat. SSB innførte tettstedsbegrepet for spesifikke, statistiske analysebehov for snart 50 år siden. Men SSBs begrep fungerer ennå ikke godt i dagligtale og i informasjon til folk flest. Til det er de øvrige for tungt etablert.» 91 15. jan 2007 kl. 16:17 (CET)

Det er ikke uten grunn jeg setter pekefingeren mot Sandvika i denne diskusjonen. Sandvika illustrerer problematikken med å lage info-ramme basert på tettstedsdefinisjonen. Diskusjonen foregår videre på Tinget.krg 15. jan 2007 kl. 21:26 (CET)

[rediger] Portal for arkeologi?

Jeg lurer på om det er noen som kunne ha lyst til å følge opp en portal for arkeologi? — Jeblad 16. jan 2007 kl. 22:29 (CET)

[rediger] Knarr

Jeg la til en mal som linket til knarr. Men har inntrykket at den malen er for moderne seilbåter, er det mer enn den gamle vikingsskipstypen som har det samme navnet? mvh Ljalvik 5. mar 2007 kl. 01:27 (CET) Jeg har aldri hørt begrepet knarr om annet enn vikingskip, men engelsk W viser at der tok jeg feil. Malen ser ut til å dreie seg om moderne seilbåter. krg 5. mar 2007 kl. 11:32 (CET)

[rediger] Gård

Jeg forstår ikke hvorfor du insisterer på å bruke feil navn på forpakting av jord, det heter forpakte IKKE leie. Det du skrev i din e-post til meg er helt feil. Man forpakter bort jorda, den som forpakter betaler forpaktingsavgif. IKKE leie, hvorfor insisterer du på at det heter leie? Hjemmelsbakgrunn

Forpaktningsloven (FL) av 25. juni 1965.

• Etter FL § 3 skal en forpaktingskontrakt være skriftlig, og også endringer eller tillegg til slik avtaler skal være skriftlig.
• Etter FL § 6 kan ikke forpaktingsavgiften fastsettes på andre måter enn i penger.
• Etter FL § 7 kan ikke forpaktingstiden være kortere enn 5 år, med mindre særlige grunner taler for det.
• Etter FL § 9 har ikke forpakteren mulighet til å drive framleie av den faste eiendommen med mindre dette er godkjent av jordeieren.

Nå insisterer jeg på at du kommer med referanser for dine påstander, eventuelt forholder deg til riktig navn og utrykk. Som faktisk er offisielle navn, nedfelt i lover og regler.--Harry Wad (HTM) 16. mar 2007 kl. 22:57 (CET)

Jeg insisterer ikke på noe som helst, det første vi må avklare er hva vi faktisk diskuterer. Forpaktning er rette begrep for utleie av hele gårdsbruk med jord, driftsbygninger og bolig. Det er en annen situasjon når bare jorda leies bort, og dette er ganske vanlig i norsk jordbruk. Dette er en vanlig måte å utvide arealet på. Mener du at også dette kalles forpaktning? krg 16. mar 2007 kl. 23:10 (CET)

Jeg mener det ikke, dette heter også forpakting, jeg har selv både forpaktet og bort forpaktet deler av gården. Dette må godkjennes etter "Lov om forpakting". Det er ingen krav i loven at hele enheten skal "utleies". Leier jeg et lite jorde fra naboen heter det forpakting, vi må dermed skrive en forpaktingskontrakt etter "Forpaktningsloven". Dette er jo "barnelærdom" for oss bønder. --Harry Wad (HTM) 16. mar 2007 kl. 23:26 (CET)

Din artikkel Forpaktning er altså også feil.--Harry Wad (HTM) 16. mar 2007 kl. 23:28 (CET) Kanskje du utdyper temaet i artikkelen Forpaktning? krg 17. mar 2007 kl. 00:26 (CET)

Jeg må faktisk lure på hvor du henter dine opplysninger fra siden dette verken har rot lovverket eller det virkelige livet jeg er vandt med. Hadde nettopp en prat med tidligere leder i bondelaget han forpakter også deler av en nabogård her. Dine opplysninger/påstander er faktisk helt nye for meg så jeg vil gjerne ha referanser. Muligens er det noe du vet som ikke vi bønner vet. For stemmer det du sier så er vi jo lurt. --Harry Wad (HTM) 17. mar 2007 kl. 04:47 (CET) Var litt vel bastant og unødvendig fra meg fra meg. --Harry Wad (HTM) 17. mar 2007 kl. 05:02 (CET)

Klokken 5 på morgenen! Hva mener du med å være lurt? Det virket som du ville ta mannen og ikke ballen i første omgang. Bønner eller bønder - de sier vel uansett at de leier jord når de snakker med andre og hverandre eller? Jeg tror du har rett i at forpakte er det formelt korrekte ordet i forhold til leie. Men dette begrepet trenger en forklaring, i motsetning til leie, som er et allment kjent begrep. krg 17. mar 2007 kl. 11:52 (CET)

[rediger] Artikkelen om gård

Tok meg den frihet å foreta en omredigering av ditt bidrag om kulturlandskapet i artikkelen om gård, og flyttet det til et nytt avsnitt. --Friman 17. mar 2007 kl. 00:20 (CET)

[rediger] Nitriden

Jeg fikk en utfordring fra Bruker:Orland om å skrive litt om Nitriden. Men jeg tror du er nærmere enn meg til å gjøre det og sender den videre til deg. Mvh --Harald Haugland 23. mar 2007 kl. 21:01 (CET)

Det kan jeg gjøre. krg 24. mar 2007 kl. 00:33 (CET)

Se det, der var den på plass :-) --Harald Haugland 26. mar 2007 kl. 00:15 (CEST)