Kristin Lavransdatter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- for den norske filmen fra 1995, se Kristin Lavransdatter (film)
Kristin Lavransdatter er en historisk romansyklus av Sigrid Undset (1882-1949) som består av tre bind; Kransen (1920), Husfrue (1921), og Korset (1922). Kristin Lavransdatter er kanskje den romanen som først og fremst knyttes til Undsets navn. Trilogien kan kalles en dannelsesroman. Den er en religiøs dannelsesroman.
Kristin Lavransdatter ble filmatisert i 1995 med Liv Ullmann som regissør og bearbeidelse.
Innhold |
[rediger] Tematikk
Handlingen i Kristin Lavransdatter er satt til 1300-tallet, og hovedpersonen er Kristin, datter til storbonden Lavrans i Sel i Gudbrandsdalen. Romanen føgler henne fra hun er ei liten pike og til hun dør som ei gammel kone. Den historiske bakgrunnen er svært nøyaktig i alle detaljer; mat, gårdsdrift, våpenbruk, religiøse skikker og moralske normer. Språket er moderne norsk, men Undset benytter ikke moderne ord og omgrep som kan virke fremmed for den historiske rammen.
Konfliktstoffet er preget av forfatterens egen tid, hennes egne moralske normer og samtidsdebatten om religion, seksualmoral og kvinnerolle. Romanens sentrale tema er Kristins gale valg, men hensynet til andre må likevel veie tyngst. Kjærligheten mellom Kristin og Erlend er ikke skildret som vanærende eller frastøtende, men vakkert. Når galt først har skjedd, kan det ikke gjøres om, men man må leve med de praktiske konsekvenser så godt man kan; Kristin er Erlends husfrue, og han og barna blir ansvaret hennes.
[rediger] Kransen
Kransen handler om Kristins barndom og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. De bor på gården Jørundgård i Sel i Gudbrandsdalen. Som vanlig på den tiden, ble Kristin tidlig lovet bort til en mann som foreldrene hadde valgt, nemlig Simen Darre. Mens Kristin er på klosterskole i Oslo, møter hun Erlend som redder henne fra å bli overfalt av røvere. De blir glade i hverandre.
Erlend er vakker og sjarmerende. Han har ikke det beste ryktet, men kjærligheten har fått makt over Kristin, og hun klarer ikke å stå i mot. Hun innleder et lidenskapelig forhold til Erlend, og hun er bestemt på å holde fast på han på tross av foreldrenes vilje.
Vi opplever kampen mellom Kristin og foreldrene og også kampen mellom foreldrene Lavrans og Ragnfrid. Kristin får trosset seg til ekteskap med Erlend, og boken avsluttes med Kristin og Erlends bryllup.
[rediger] Husfrue
I Husfrue møter vi Kristin som mor og husfrue. Kjærligheten til Erlend er fortsatt sterk, men livet med Erlend blir ikke slik hun hadde ventet. Kristin sliter på gården og med ansvaret for barna. Erlend er lettsindig og bekymringsløs og krenker henne stadig. Kristin tilgir, men klarer ikke å glemme.
Kristin sliter også med skyldfølelse overfor foreldrene, særlig faren, og overfor Gud. Vi følger Kristin på den tunge botsgangen til Olav den hellige i Nidarosdomen for å få forlatelse for sine synder. Hun går barfot til Olavs grav for å legge ned krans der.
[rediger] Korset
I Korset avluttes fortellingen om Kristin og Erlend og barna deres. Kristin har angst for at sønnene skal ligne den lettsindige og sjarmerende faren.
Kjærlighetskampen mellom de aldrende foreldrene blir skildret inngående. Kristin sier en dag hva hun synes om Erlends væremåte, og han rir fra gården. For sønnenes skyld rir Kristin opp i fjellet til han for å forsøke å forsone seg med han, og en kort stund får de oppleve lykken sammen før han dør. Gammel og utslitt blir Kristin tatt opp som leksøster i et kloster. Endelig finner hun fred og kan legge bak seg den livslange striden mellom seg selv og sin Gud.
