Sigrid Undset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobelprisen i litteratur
1928

Sigrid Undset

Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Hun skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Undsets mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920-1922).

[rediger] Liv og arbeid

Undset ble født i Kalundborg som datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og hans danske kone. Da hun var to år gammel flyttet familien til Oslo. Hun skriver blant annet om barndom på Fagerborg ved Stensparken der det i 1991 ble satt opp en skulptur av henne. Hennes lange yrkeskarriere begynte i Oslo, der hun arbeidet som kontordame. Hun sendte tidlig romanmanuskripter til forlaget Gyldendal, men direktør Peter Nansen nøyde seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke.» Det skulle senere vise seg at det var særlig som forfatter av historiske romaner hun skulle bli verdenskjent.

Sigrid Undset debuterte i 1907, med samtidsromanen «Fru Marta Oulie», men gjennombruddet kom med romanen Jenny i 1911. Hun arbeidet fra hun var ung om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. I 1919 flyttet Sigrid Undset til Bjerkebæk ved Lillehammer hvor hun bodde fram til sin død. Bjerkebæk er nå innlemmet i De Sandvigske Samlinger/Maihaugen. I de historiske romanene søkte hun konsulentbistand hos ekspertise i historie, norrøne tekster, teologi osv. når det var nødvendig. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til kvinner som brøt de tradisjonelle kjønnsrolle mønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser.

I 1924 offentliggjorde hun en samling nedskrifter hun hadde gjort av eventyr moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen, og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid med Rikard Berge. Under annen verdenskrig kom hun seg over til USA og arbeidet der for Norges frigjøring.

Sigrid Undset var i en årrekke medlem av Forfatterforeningens litterære råd, og foreningens formann fra 1935 til 1940. Hun mottok storkorset av St. Olavs orden i 1947.

[rediger] Barndommen

Sigrid Undset ble født 1882 i Kalundborg i Danmark. Faren var en norsk kjent arkelog ved navn Ingvald Undset. Moren hennes het Anna Maria Charlotte Gyth, og hun var dansk. I 1884 flyttet hun og familien til Kristiania. Der ble hennes søstre født, Ragnhild og Signe.

Da hun var elleve år ble faren alvorlig syk. Hun tilbrakte mye tid hos han. Hun leste for han og hun ble kjent med norrøn litteratur, vikingtiden og middelalderen. Faren hennes døde av sykdommen. I 1934 skrev hun en selvbiografisk roman om hennes barndom fram til farens død, som hun kalte Ellve aar.

Etter farens død ville moren at Sigrid skulle gå videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke, og tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i 10 år.

[rediger] Forfatter på heltid

Sigrid var forfatter ved siden av kontorjobben. Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente. Tre år etter debutromanen Fru Marta Oulie som kom ut i 1907, kunne Sigrid bli forfatter på hel tid. Hun fikk stipend og reiste til Italia. Der levde hun i kunstnermiljø. Hun traff maleren Anders Savrstad, og de forelsket seg. Hun var 27 år gammel og han var 40. Han var også gift og hadde tre barn. Forholdet deres ble holdt hemmelig da de var tilbake til Kristiania. De hadde begge et stort ønske om å være sammen. I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet i Antwerpen.

[rediger] Mor og forfatter

Etter Sigrid hadde giftet seg med Anders reiste de til London i et halvt år og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø og da reiste Sigrid hjem til moren, mens mannen kom hjem tre måneder senere. Ekteskapet til Sigrid og Anders var preget av lange adskillelser og begge jobbet mye. Sigrid var både mor og forfatter. Mor om dagen, forfatter om natten.

De fikk datteren Maren Charlotte. Hun hadde epilepsi og var tilbakestående. Sigrid klarte ikke å være den ideelle mor, men hun var alltid den du kunne stole på. I 1919 flyttet Sigrid og mannen fra hverandre. Sigrid flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid og det var hun som tok med seg barna. Litt senere sa Sigrid at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk.

I 1924 konverterte hun, ble medlem av Dominikanernes 3. orden og tok navnet søster Oliva. Hun var en overbevist katolikk, men kunne ikke praktisere sin religion fordi hun var skilt. Ekteskapsbrudd er i kirkens øyne en synd.

Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: Kransen, Husfrue og Korset. Før henne hadde to andre norske forfattere fått Nobelprisen (Hamsun). Sigrid gav halvparten av pengene hun fikk til et Legat for familier med åndssvake barn og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.

[rediger] Norsk patriot

Da krigen kom, flyktet hun fra landet til USA der arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en varm patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge. Etter krigen reiste hun hjem Bjerkebæk ved Lillehammer. I 1947 ble hun tildelt Storkorset av St. Olavs Orden, for sine litterære verker og for sin innsats for Norge under krigen. Hun døde på Bjerkebæk den 10. juni 1949.

[rediger] Bibliografi

1907: Fru Marta Oulie, roman
1908: Den lykkelige alder, noveller
1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, roman
1910: Ungdom, lyrikk
1911: Jenny, roman
1912: Fattige skjebner, noveller
1914: Vaaren, roman
1915: Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord, historie
1917: Splinten av troldspeilet, roman
1917: Tre søstre, essays
De kloge jomfruer (noveller), 1918
Et kvindesynspunkt (essays), 1919
Kristin Lavransdatter (romantrilogi), 1920–22 («Kransen» (1920), «Husfrue» (1921) og «Korset» (1922).)
Vårskyer, 1921
Sankt Halvards liv, død og jærtegn, 1925
Olav Audunssøn i Hestviken (roman), 1925
Olav Audunssøn og hans barn (roman), 1927
Katholsk propaganda (essays), 1927
Gymnadenia (romaner), 1929
Etapper (essays), 1929
Den brændende busk (roman), 1930
Hellig Olav, Norges konge (essays), 1930
Ida Elisabeth (roman), 1932
Etapper. Ny række (essays), 1933
To europeiske helgener, 1933
Elleve aar (selvbiografisk roman), 1934
Den trofaste hustru (roman), 1936
Norske helgener (historie), 1937
Selvportretter og landskapsbileder (historie), 1938
Madame Dorthea (roman), 1939
Klosterliv - På pilegrimsferd - Sognekirken (i «Norsk kulturhistorie II»), 1939
Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (barnebok), 1943
Tilbake til fremtiden (memoarer), 1945 (engelsk utgave kom allerede i 1942)
Lykkelige dager (memoarer), 1947 (engelsk utgave kom allerede i 1942)