Ku Klux Klan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ku Klux Klan (KKK) var opprinnelig en amerikansk protestantisk «hvit makt»-organisasjon grunnlagt av sørstatsveteraner i 1865, men ble oppløst i 1880. Det originale KKK motarbeidet reformer som ble påtvunget sørstatene angående behandlingen av tidligere slaver.

Et nytt Ku Klux Klan oppstod i Atlanta i 1915. Grunnleggeren var William J. Simmons, og det er dette Ku Klux Klan som i de neste årene ble en populær rasistisk organisasjon med ca. 4 millioner medlemmer på sitt høyeste på 1920-tallet. Selv om mange så på klanen som ekstremistisk, hadde den likevel stor forståelse blant mange. Formålet nå var å hindre økningen av katolikker, jøder, afro-amerikanere og andre innvandrere i USA. Klanen gikk også sterkt inn for innføringen av «The Volstead Act» i USA. Klanen rekrutterte demokratiske og, om i mindre grad, republikanske medlemmer fra hele USA, og klanen stod sterkest i midtvesten da den nådde toppen av popularitetsbølgen. Dette i motsetning til den første klanen, som var et demokratisk sørstatsfenomen.

På denne tiden hadde KKK stor innflytelse i politikken, og da spesielt i demokratiske kretser. Mange fremtredende politikere var medlemmer. Den demokratiske Vest-Virginia-senatoren Robert Carlyle Byrd er den eneste i det amerikanske senatet i dag som har vært medlem av KKK. Populariteten falt før og under depresjonen, og organisasjonen ble oppløst under 2. verdenskrig av James Colescott.

Navnet Ku Klux Klan ble etter dette et navn tatt i bruk av forskjellige uavhengige grupper som kjempet mot Civil Rights Act på 1960-tallet. Hatet mot katolikker har gradvis avtatt, og det finnes idag katolske klangrupperinger. Katolikker som går inn i Ku Klux Klan blir dog automatisk ekskommunisert, fordi klanen er definert i katolsk kirkerett som en organisasjon som motarbeider kirken. I dag er navnet Ku Klux Klan for de aller fleste ensbetydende med hat og intoleranse, men enkelte små grupperinger tar det fortsatt i bruk.