Lærer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lærer er en betegnelse på en person som har faglig og pedagogisk utdannelse for å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdanningsinstitusjon.
Innhold |
[rediger] I Norge
I Norge gjennomføres lærerutdannelse som minimum 3 års utdannelse ved landets høgskoler eller universitet.
[rediger] Lærertyper
- Førskolelærer: lærer for barn fra 3 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse). Minimum 3 års utdanning.
- Allmennlærer: lærer for grunnskolen (1. til 10. klasse) med minst 4 års utdanning.
- Adjunkt: lærer med cand.mag.-grad eller bachelor.
- Lektor: lærer med hovedfag eller mastergrad.
- Rektor: skoleleder.
[rediger] Utviklingen av lærerrollen
Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det 19. århundre. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Da folkeopplysningsskolen, eller folkeskolen, tok form i siste halvdel av 1800-tallet kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i fråhaldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På 17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle»[1]
Dagens lærerrolle er sterkt preget av at andre funksjoner enn den pedagogiske har fortrengt mye av «læreren». Klientifiseringen av elevmassen har gitt lærerne et stort merarbeid i forhold til kravet om individuelt tilpasset opplæring for de elevene som har vært innom PPT-kontor eller en psykiatrisk institusjon. Disse skal ha sine individuelle læreplaner, og det skal gjennomføres samtaler med behandlingsspersonell, spesialpedagoger, politi. I tillegg skal det også lages ulike planer for klassen samlet:
- ukeplaner
- halvårsplaner
- fagplaner
- prosjekplaner
- helårsplaner
En byråkratisering av lærerrollen kan man se blant annet ved kravet om at elevene skal ha to samtaler med klassestyreren, etter mønster fra arbeidslivet, i tillegg til samtaler med foreldre og elev sammen. Dessuten har lærerne overtatt en rekke funksjoner som tidligere påla administrasjonen, slik at det i dag ikke er uvanlig med team betående av tre–fire lærere som gis ansvar for ting som å:
- finne ledige klasserom
- ha budsjettansvar
- sette opp timeplaner
- organisere inspeksjon
- være vaktmannskap
- avvikle eksamener
[rediger] Referanser
- ^ Hodne, Ø: sitert etter Slagstad, Rune. De nasjonale strateger Pax, Oslo (1998). Gjengitt i Hustad, s.16
[rediger] Kilder
- Hustad, Jon, Skolen som forsvann. Eit essay om krisa i den norske skolen. Det Norske Samlaget, Oslo (2002) ISBN 82-521-6042-5
