Lagtinget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For det færøyske lagtinget, se Lagtinget (Færøyene)
Lagtinget består av en fjerdedel (42) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven § 73) og er den ene av to forsamlinger Stortinget deles i når lovforslag skal behandles. I tillegg er det Lagtinget som sammen med Høyesteretts dommere dømmer i riksrettssaker (Grl. § 86).
Med unntak av lovforslag og riksrettssaker behandles Stortingets saker i plenum. Lagtingets behandling av lovsaker foregår i en egen Lagtingssal.
20. februar 2007 vedtok Stortinget å oppheve ordningen med Odelsting og Lagting. I stedet skal alle saker behandles av Stortinget i plenum. Endringene vil tre i kraft etter neste stortingsvalg i 2009. Lagtingets rolle i riksretten vil også opphøre. I stedet skal stortinget velge ut lekdommere til riksretten, i tillegg til fem høyesterettsdommere.
Innhold |
[rediger] Behandling av lovforslag
De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kan fremme lovforslag. Lagtingets medlemmer kan ikke selv fremme lovforslag, men de sitter i komiteene som lager innstilling til lovforslag, slik at de uansett har mulighet til å påvirke lovforslaget der.
Gir Odelstinget sin støtte til et lovforslag, sendes det til Lagtinget for votering. Støttes forslaget av et flertall i Lagtinget, vedtas det som lov og sendes til Kongen i statsråd for sanksjon (Grl. §§ 76-77).
I de meget sjeldne tilfellene Lagtinget ikke slutter seg til Odelstingets vedtak, blir forslaget sendt tilbake til Odelstinget med anmerkninger for ny behandling. Etter ny behandling i Odelstinget kan lovforslaget forkastes av Odelstinget eller sendes tilbake til Lagtinget i likelydende eller revidert utgave. Ved eventuell andre gangs uenighet må forslaget tas opp til plenumsbehandling i Stortinget. Da kreves to tredjedels flertall for vedtak. Mellom to behandlinger av samme sak i Lagtinget, og mellom andre gangs behandling og evt. Stortinget i plenum, skal det gå minst tre dager (Grl. § 76).
[rediger] Riksrett
Lagtinget har en spesiell funksjon som del av dommerpanelet i riksrettssaker. Riksretten dømmer i saker som Odelstinget anlegger mot regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere eller stortingsrepresentanter. Dommerne i riksretten er Lagtingets faste medlemmer og Høyesteretts faste medlemmer (Grl. §§ 86-87).
[rediger] Lagtingets presidentskap
Inneværende periode
- President: Inge Lønning (H)
- Visepresident: Ola T. Lånke (KrF)
- Første varapresident: Finn Martin Vallersnes (H)
- Andre varapresident: Leif Helge Kongshaug (V)
- Sekretær: Rolf Reikvam (SV)
- Visesekretær: Åse Schmidt (Frp)
- Varasekretær: Tor-Arne Strøm (A)
Jon Lilletun var visepresident frem til sin død i 2006.
Perioden 2001–2005
- President: Lodve Solholm (Frp)
- Visepresident: Odd Holten (KrF)
- 1. varapresident: Thore A. Nistad (Frp)
- 2. varapresident: Elsa Skarbøvik (KrF)
- Sekretær: Ingvild Vaggen Malvik (SV)
- Visesekretær: Dagrun Eriksen (KrF)
- Varasekretær: Åslaug Haga (Sp)
[rediger] Eksterne lenker
- Dokument nr. 12:14 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo (A), Berit Brørby (A), Siri Hall Arnøy (SV), Olav Gunnar Ballo (SV) og Kjell Engebretsen (A) om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget)
Odelstinget | Lagtinget
Fagkomiteer: Arbeid og sosial | Energi og miljø | Familie og kultur | Finans | Forsvar | Helse og omsorg | Justis | Kirke, utdanning og forskning | Kommunal og forvaltning | Kontroll og konstitusjon | Næring | Transport og kommunikasjon | Utenriks
Andre komiteer: Fullmaktskomiteen | Valgkomiteen | Arbeidsordningskomiteen | Utvidet utenrikskomité
Etater: Sivilombudsmannen | Ombudsmannen for Forsvaret | Ombudsmannen for sivile vernepliktige | Riksrevisjonen | EOS-utvalget