Stortingets fullmaktskomité

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stortingets fullmaktskomité har siden 1814 ivaretatt den lovgivende statsmaktens (Stortingets) autonome rekturreting i Norge. Hensikten er å unngå at de andre to statsmaktene, regjeringen og domstolen skal ha avgjørende påvirkning på Stortingets sammensetning.

[rediger] Komitéens arbeid

Fullmaktskomitéens oppgave er å godkjenne fullmaktene etter et stortingsvalg, altså å kontrollere at Grunnlovens og valglovens regler er overholdt og at valgresutatet er korrekt. Komitéens 16 medlemmer gjennomgår mandatet (fullmakten) som de valgte stortingsrepresentantenes har med seg, for å verifisere at de er gyldige, og legger deretter frem en samlet innstilling til Stortinget i plenum.

[rediger] Stortingets behandling

På stortingsmøtet hvor mandatene skal behandles har ikke regjeringen adgang til å være tilstede - heller ikke kommunalministeren (hvis departement arrangerer valgene).

Stortinget voterer over godkjenningsinnstillingene under ett - så formelt sett er den enkelte representant inhabil når den godkjenner sitt eget mandat. Hvis ett mandat foreslås underkjent behandles denne i en egen votering.

[rediger] Den forberedende fullmaktskomitéen

På 1800-tallet tok komitéens arbeid med prøving av fullmaktene lang tid, og i 1902-1903 ble det bestemt at det avtroppende Storting skulle sette ned en Forberedende fullmaktskomité. Denne komitéen (som etter 1908 har ni medlemmer) kommer sammen kort tid etter valget og foretar en første undersøkelse av de innsendte fullmaktene og presenterer deretter sin foreløpige innstilling for den ordinære fullmaktskomitéen når Stortinget kommer sammen i oktober.

Inntil fullmaktene er godkjent, har Stortingets medlemmer midlertidig sete og stemme. Så snart fullmaktene er godkjent, konstituerer Stortinget seg med valg av presidentskap og sekretærer.

[rediger] Andre oppgaver

Det er Stortingets fullmaktskomité som behandler klager i forbindelse med valglovens § 70, som gjelder spørsmål om stemmerett. For eksempel kan det være en person som mener at han ikke har fått stemmerett som han faktisk har krav på. Dette gjelder også ved lokalvalg, men forekommer svært sjelden.

Fullmaktskomitéen er derfor som regel passiv ellers i stortingsperioden.