Langfredag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Langfredag markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset. Den markeres fredag før påske. Navnet kommer av at det var Jesu lengste dag. På engelsk kalles dagen Good Friday, som egentlig betyr «hellig fredag».
I Norge betraktes langfredag fremdeles som en viktig helligdag, en av de tre årlige som blant annet markeres med reklamefrie sendinger i kommersielle radio- og TV-kanaler.
Langfredag er en helligdag to dager før påsken begynner. Den faller på 6. april i 2007, og på 21. mars i 2008.
[rediger] Historie
På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en lang gudstjeneste som begynte på kvelden skjærtorsdag. Den inkluderte en vandring langs Via Dolorosa som endte opp på Golgata. I Roma er langfredagsfeiringen dokumentert fra 600-tallet. Feiringen besto da av bibellesning og bønn, og de troende fikk nattverd som var konsekrert dagen før (se nedenfor).
Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot og faste. I katolsk og ortodoks tradisjon er det en abstinensdag, hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små. Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot kjøtt.
[rediger] Liturgi
I den katolske kirke er langfredag en aliturgisk dag, det vil si en dag hvor man ikke feirer messe. Selv om navnet antyder at det ikke er noen liturgi, stemmer ikke det. Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød på skjærtorsdag, og oppbevarer disse i et repositorium for utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består av bibellesninger med lidelseshistorien, høytidelige forbønner, hyllest av korset og utdeling av nattverden. Langfredag er andre dag i påskens hellige triduum.
Den liturgiske fargen er rød. Tidligere brukte man i den katolske kirke også svarte messeklær denne dagen.