Nattverd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nattverd ('aftensmåltid') eller eukaristi (gresk ευχαριστω, 'gi takksigelse') er en kristen liturgisk handling basert på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Den kalles også kommunion (latin communio, 'fellesskap'), eller ganske enkelt Herrens aftensmåltid. Den teologiske forståelse av nattverden varierer mellom de ulike kirker.
Innhold |
[rediger] Innstiftelse
De tre synoptiske evangelier (Matteus, Markus og Lukas) beskriver Jesu siste måltid sammen med disiplene på skjærtorsdag. Jesus ga brød til disiplene og sa «...dette er mitt legeme...». Deretter ga han dem vin og sa «...dette er mitt blod...». Hans ord ble avsluttet med «...gjør dette til minne om meg». Det er den siste setningen som er basis for at de aller fleste kirker gir nattverden en fremtredende plass i gudsdyrkelsen.
[rediger] Teologi
Hver enkelt kristen tradisjon har sin egen forståelse av nattverdens innhold og betydning. Noen oppfatninger er langt på vei overlappende - mellom den katolske kirke og den ortodokse kirke står striden først og fremst om hvorvidt man skal bruke syret eller usyret brød - mens det andre ganger er svært store avstander mellom to syn. Synet på nattverdens teologi er i stor grad også knyttet til andre viktige spørsmål, som rettferdiggjøringslære og kristen enhet.
[rediger] Katolsk nattverdsteologi
I Den katolske kirke er nattverden et av de syv sakramenter. Sakramentene sees som hjelpemidler i en progresjon mot enhet med Gud, og sammen med dåpen regnes nattverden som det viktigste av sakramentene. Det kalles ofte «Det allerhelligste sakrament». Nattverden sees som et offermåltid, en gjentagelse av Kristi offer på korset. Det rettes kritikk mot dette fra en del hold, fordi den vanlige oppfatning er at Kristus ofret seg én gang og at dette offeret ikke kan eller skal gjentas. Katolsk teologi er dog enig i dette, og hevder ikke at det dreier seg om en ny ofring, men om en vedvarende gjentagelse av det ene offer.
Sentral i katolsk nattverdsforståelse er troen på realpresensen, det vil si at brød og vin faktisk forvandles til Kristi legeme og blod. Nattverdselementene ser fortsatt ut som, smaker som og lukter som brød og vin, men deres substans er endret. Denne læren, som kalles transsubstansiasjon, er dogmatisk definert. Fordi det ikke er mulig å forstå fullt ut hva som egentlig skjer omtales forvandlingen også som «Troens mysterium».
Forvandlingen anses som vedvarende, det vil si at elementene forblir Kristi legeme og blod. Denne tilstanden opphører kun dersom elementene ikke lenger en gjenkjennelige som brød og vin (f.eks. når de henholdsvis har smuldret opp eller blitt til eddik). Forvandlet (konsekrert) brød oppbevares derfor i en spesiell beholder, et tabernakel. Det tilbes, og man viser æresbevisninger som f.eks. at man kneler foran tabernakelet når man kommer inn i en kirke. Realpresensen betyr også at dersom noe søles må det umiddelbart sørges for at sakramentet ikke vanhelliges.
Det er strenge regler rundt feiringen av nattverd. Det kan bare skje i en messe. Kun en ordinert prest eller biskop kan forrette. Elementene må være alkoholholdig vin av druer og brød av hvetemel. Brødet skal helst være usyret, men også syret brød tillates ved behov. I de orientalske katolske kirker brukes normalt syret brød. Kun katolikker, og de som tilhører kirker som har tilnærmet lik nattverdsteologi (f.eks. ortodokse kristne), kan motta nattverden i katolske messer.
[rediger] Ortodoks nattverdsteologi
I den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker er nattverden også et sakrament og et offermåltid. Det sees som en forløper for den endelige union med Gud (theosis). Forståelsen av realpresens og andre sider ved nattverden er svært likt det katolske synet.
Nattverden kan bare feires i den guddommelige liturgi av en ordinert prest eller biskop. Bare ortodokse kristne kan normalt ta imot nattverden. I noen tilfeller kan katolikker få motta ortodoks nattverd dersom det ikke finnes noen katolske kirke i nærheten, men dette må avgjøres individuelt.
Ortodoks teologi legger mindre vekt enn katolsk på å forklare hva det er som skjer ved forvandlingen av elementene, men konstaterer at det skjer. Noen ortodokse teologer aksepterer transsubstansiasjon som forklaring, men dette er ikke universelt akseptert.
[rediger] Protestantisk nattverdsteologi
De forskjellige protestantiske kirker har variasjoner i nattverdsteologien. Lutherske kirker tror ikke at brød og vin forvandles, men at Kristus allikevel virkelig er fysisk tilstede ved at han tar bolig i elementene. I luthersk doktrine kalles dette konsubstansiasjon, de to substansene eksisterer side ved side. Tanken om nattverden som offermåltid er tilstede, men ikke så framtredende som i katolsk og ortodoks teologi.
Øvrige kristne, som reformerte og en rekke frikirkelige samfunn avviser også den lutherske nattverdsteologien. Reformatoren Calvin hadde et dualistisk syn på nattverden; nattverdsgjesten mottar brød og vin i det ytre, men gjennom handlingen virker Den Hellige Ånd som gir den troende fornyet åndelig styrke. Calvin avviste tanken om at Kristus var fysisk tilstedeværende i brødet og vinen. Enkelte andre kirkesamfunn avviser også det kalvinske synet og legger en ren symbolsk tolkning til grunn for sin nattverdsteologi.
[rediger] Oppsummering av hovedsyn på nattverden
De forskjellige syn på nattverden kan oppsummeres i seks hovedformer. Det finnes mange grupper som ikke klart kan plasseres innen en av disse, men de aller fleste kirkesamfunn holder seg innenfor en av kategoriene.
[rediger] Suspensjon
Suspensjon angir synet på nattverden som noe som ikke var ment å være en vedvarende praksis, og som derfor ikke skal feires som en religiøs seremoni. Det kalles også adeipnonisme (gresk adeipno, 'intet måltid'). Dette synes finnes hos Vennenes samfunn, Frelsesarmeen og enkelte andre.
[rediger] Symbolisme
Symbolisme angir det syn at brødet og vinen er symboler for Kristi legeme og blod, og at nattverden er et minnemåltid. Det har sitt opphav i zwinglianismen, og finnes hos flere protestantiske kirkesamfunn, inkludert hos de fleste baptister og unitarer.
[rediger] Åndelig nærvær
Åndelig nærvær angir troen på at Kristi legeme og blod mottas på en åndelig måte, det vil at det ikke er noen fysisk tilstedeværelse, men samtidig er nattverden mer enn bare et minnemåltid. Dette synet finnes hos flere protestantiske kirker, inkludert Metodistkirken og presbyterianerne.
[rediger] Konsubstansiasjon
Konsubstansiasjon er Martin Luthers lære om at Kristus virkelig er tilstede i brødet og vinen, på mystisk og overnaturlig vis blandet med elementenes egen substans. Synet finnes hos de lutherske kirker og i Den anglikanske kirke.
[rediger] Gudfryktig stillhet
Gudfryktig stillhet er de ortodokse kirkers betegnelse troen om at elementene virkelig blir Kristi legeme og blod på en måte som mennesker ikke kan forklare. Forvandlingen sees som vedvarende.
[rediger] Transsubstansiasjon
Transsubstansiasjon er den katolske læren om at Kristus fysisk er tilstede i brødet og vinen etter konsekrasjonen, og at denne forandringen er vedvarende.
Gudfryktig stillhet og transsubstansiasjon er like i sin tro på hva som skjer, det er kun forklaringen som avviker idet man i vest gjennom den skolastiske tradisjon har søkt å finne forklaring på hva som skjer, mens man i øst foretrekker å la noe være uforklart.
