Laser
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Laser er kort for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation
Lys med en meget entydig farge dvs. kun en bølgelengde. I tillegg svinger alle bølgene i takt (koherente bølger). Lasere kan derfor bare ha en bestemt farge i fargespektrumet (altså ikke hvit). Lasere brukes i alt fra optiske leseenheter til å skjære i metall.
[rediger] Historie
Gordon Gould, en student ved Columbia University, fant opp konseptet laser i 1957, men patenterte det aldri, da han trodde at man trengte en fungerende modell å vise patentkontoret. Charles Townes og Arthur Schawlow ved Bell Labs publiserte en artikkel i «Physical Review» i 1958 som beskrev konseptet, og søkte også om et patent. Gould søkte om patentet i 1959, noe som var litt for sent. Tidlig i 1960 fikk Townes og Schawlow patentet sitt, selv om Bell Labs eide rettighetene. I mai samme år ble den første laseren demonstrert ved Hughes Aircraft i California av en vitenskapsmann som het Ted Maiman. Dette var starten på en patentstrid som varte til 1977, hvor Gould fikk noen patenter og Bell Labs beholdt resten.
Den første halvlederlaser ble oppfunnet i 1962, en oppfinnelse som brukes innen telekommunikasjon i dag. De brukes til å kommunisere langs fiberoptiske kabler.
[rediger] Se også
- MASER
[rediger] Kilder
Andy Kessler: How We Got Here (ISBN 0-9727832-2-9)