Lionel av Antwerpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lionel av Antwerpen (født 29. november 1338, død 7. oktober 1368) var første hertug av Clarence og andre sønn av Edward III av England og Philippa av Hainault. Han fikk sitt tilnavn fordi han ble født i Antwerpen.

Som barn ble han forlovet med Elizabeth de Burgh, 4. grevinne av Ulster, datter og arving til William Donn de Burgh, 3. jarl av Ulster. De giftet seg i 1352, men allerede i 1347 hadde Lionel tatt i bruk tittelen jarl av Ulster.

I 1345, og igjen i 1346, ble han utnevnt til sin fars representant i England. I 1355 ble han med på en ekspedisjon til Frankrike, men han fokuserte sin energi mest på Irland.

Han ble guvernør for Irland, og steg i land i Dublin i 1361. I november 1362 ble han hertug av Clarence, samtidig som hans far uten hell forsøkte å sikre at han ble kronet til konge av Skottland. Lionels innsats for å sikre effektivt styre i Irland ble bare kronet med moderat fremgang. Etter å ha holdt et parlament i Kilkenny, som vedtok Kilkennystatutten i 1367, gav han opp og reiste hjem til England.

Hans kone hadde gått bort i Dublin i 1363, etter å ha fått datteren Philippa. Datterens etterkommere skulle senere kreve tronen for Huset York under Rosekrigene. Lionel inngikk et nytt ekteskap med en kvinne ved navn Yolande eller Violante, som var datter av Galeazzo Visconti, som styrte i Pavia. Han gav en stor medgift, som også vokste i ryktene som gikk. De giftet seg i Milano i juni 1368. Etter noen måneder ble han syk i Alba, og døde der.

Hans eneste barn, Philippa, giftet seg i 1368 med Edmund Mortimer, 3. jarl av March. De fikk datteren Anne de Mortimer, og var dermed besteforeldre til Richard Plantagenet, 3. hertug av York og oldeforeldre til Edvard IV og Richard III.

Poeten Geoffrey Chaucer var en periode tjener i Lionels hushold.