Lodde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Lodde | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Mallotus villosus |
| Norsk(e) navn: | lodde |
| Hører til: | krøkler, krøklefisker, egentlige beinfisker |
| Habitat: | hav |
| Utbredelse: | arktiskt sirkumpolar |
Lodde (Mallotus villosus) er en fisk i laksefamilien. Den kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt faks-lodde) i gytetida får «hårete» skjell (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90%) dødelighet etter gyting.
Lodde er en arktisk art. Selv om det i Norge finnes lokale loddebestander langs kysten i nord-Norge er det først og fremst i de artiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av nord-Norge for å gyte. Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden.
Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i sildefisket i 1969. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i 1977. Fram til bestandssammenbruddet i 1985 lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt i flere og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i 1985 antas å ha sammenheng med veksten i sildebestanden og innstrømming av sildeyngel i Barentshavet i 1983/1984. Slik innstrømming har funnet sted flere ganger i årene etter 1983 og loddebestanden har hver gang gjennomgått et tilsvarende sammenbrudd.
Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde er særlig etterspurt i det japanske markedet.
