Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Máel Sechnaill I Overkonge av Irland
Mangler bilde
Navn:	Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid
Regjerte:	846–862
Født:	ukjent, Irland
Død:	27. november 862, Irland
Foreldre:	Máel Ruanaid mac Donnchada, mors navn ukjent
Ektefelle‍(r):	Flann ingen Dúngaile
Barn:	Flann Sinna

Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid var konge av Mide fra 845 og overkonge av Irland fra 846 til sin død 27. november 862. Han tilhørte klanen Clann Cholmáin av det sørlige Ui Neill dynastiet, og var sønn av Máel Ruanaid mac Donnchada (konge av Mide fra 833 til 843) og sønnesønn av Donnchad Midi mac Domnaill (overkonge av Irland fra 766 til 797). Máel Sechnaill regnes som den første kongen i middelalderen som virkelig var nær et reellt overherredømme over hele Irland. I motsetning til sine forgjengere som kalles overkonge (Ard rí) bare i senere kilder som Annalene av de fire mesterne og Geoffrey Keatings Irlands historie, kalles Máel Sechnaill også konge over hele Irland i Ulsterannalene ^[1].

[rediger] Bakgrunn

Máel Sechnaill nevnes ved to anledninger i annalene før han blir konge, ved begge drepte han utfordrere til hans far Máel Ruanaids herredømme i Mide - Crunnmael mac Fiannamail i 839 og Diarmait mac Conchobar (sønn av Conchobar mac Donnchada) i 841.

I 845 tok han livet av sin egen bror Flann og ble konge i Mide. Samme år klarte han å fange den norrøne høvdingen Torgest som hadde herjet den midtre delen av Irland, og druknet ham senere i Loch Uair, en innsjø i dagens grevskap Westmeath. Keating utmaler i sin Irlands historie denne historien, og framstiller det som om Máel Sechnaill ved list og snarrådighet klarer å overmanne en overmektig tyrann, og ved denne dåden befri Irland fra den norrøne undertrykkelsen. Dette er nok betydlig overdrevet, men seieren over Torgest bidro nok både til at Máel Sechnaill sikret grepet om Mide, og at han utpekte seg som den naturlige etterfølgeren til overkongen Niall Caille mac Áeda da han døde i 846.

[rediger] Overkonge

Det norrøne nærværet i Irland var blitt tydeligere, og tilsynelatende mer organisert. Nå opptrer også lederene for de norrønne fremmede ved navn i annalene, og disse deltok i den irske maktkampen i skiftende allianser. I 850 gjorde Cináed mac Conaing, leder for Sil nAeda Slaine i det nordlige Brega, også kalt Knowth, opprør mot Máel Sechnaill, «med støtte av de fremmede». Cinaed plyndret store deler av Mide, men ble drept av Máel Sechnaill og Tigernach av Lagore i 851. Også ved senere anledninger allierte Máel Sechnaills irske rivaler seg med de nye norrøne lederne, både Cerball mac Dúnlainge av Osraige og Aed Finliath hadde i følge annalene allianser med Olav Kvite i det nye norrøne kongeriket Dublin.

Annalene forteller om flere slag mellom Máel Sechnaill og de fremmede, men også om at han hadde dem som allierte. I 856 forteller Ulsterannalene om «stor krigføring mellom hedningene og Máel Sechnaill, støttet av norrøn-gælere»^[2].

[rediger] Referanser

^ AU 862.5
^ AU 856.3

[rediger] Litteratur

Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland,
Annalene av de fire mesterne AFM
Inisfallen-annalene AI
Ulster-annalene AU
Irlands fragmentariske annaler FA