Maritimt klima
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maritimt klima eller kystklima er klima man vanligvis har på vestkysten av kontinenter på midlere bredder, og sørøst i Australia. Lignende klima kan man også finne i høyere strøk av kystnære tropiske områder og på lesdien av fjellrekker langs kysten i tropene. Dette klimaet utgjør gruppene Cfb og Cwb i Köppens klimaklassifisering.
Maritimt klima har ofte mindre temperaturvariasjoner enn andre steder som ligger på samme bredder, og skiller seg fra Middelhavsklimaet ved større nedbørsmengder om sommeren. Dermed har man nedbør store deler av året, bortsett fra i visse høyere strøk i tropene, som ellers ville hatt tropiske savanneklima om ikke høyden hadde ført til lavere temperaturer. Nordvestlige områder av Stillehavet faller også delvis utenfor denne klimagruppen på grunn av tørre somre, men regnsesongen er såpass våt og lang at man unngår tørkeperioden man vanligvis får i forbindelse med Middelhavsklima.
Kystklima har kjølige, men ikke kalde, vintre og milde og til dels varme somre. Somrene er generelt også mye kjøligere enn områder med fuktig subtropisk klima. De fleste maritime klima får en god del nedbør, men det finnes visse områder, som Patagonia i Argentina, med tørt kystklima.
[rediger] Subarktisk maritimt klima
I kyststrøk på polsiden av områder med maritimt klima finner man som regel subarktisk maritimt klima (Köppen Cfc) med relativt milde vintre og kjølige somre og en sommersesong (med middeltemperatur på minst 10ºC) mindre enn fire måneder. Eksempel på denne typen klima er kyststrøkene av Island eller de sørligste områdene av Chile.
[rediger] Eksempler
- Dublin i Irland
- London i Storbritannia
- Amsterdam i Nederland
- Brussel i Belgia
- Paris i Frankrike
- Bergen i Norge
- Hamburg i Tyskland
- København i Danmark
- Vigo i Spania
- Hobart i Australia
- Portland i Oregon i USA
- Seattle i Washington i USA
- Vancouver i Canada
- Puerto Montt i Chile
- Mar del Plata i Argentina
- Auckland i New Zealand
