Mehamn-ulykken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mehamn-ulykken er den mest omtalte flyulykke i Norge.
Den 11. mars 1982 styrtet LN-BNK, en Twin Otter fra Widerøe i havet ved Omgang utenfor Gamvik. Flyet var på vei fra Berlevåg til Mehamn. Alle 15 ombord omkom. Norske jetfly av typen F-104 Starfighter og Jet Falcon hadde deltatt i søket etter det havarerte flyet bare tre kvarter etter ulykken. Disse flyene kan ha skapt forvirring hos enkelte øyenvitner i området. Dette var den første dødsulykken i Norge med et av Widerøes Twin Otterfly, noe som gjorde det vanskelig for mange å forstå og akseptere hva som hadde skjedd.
Innhold |
[rediger] Granskning 1982
Flyhavarikommisjonen la fram sin rapport sommeren 1984. Konklusjonen var at flyet styrtet på grunn av et sammenbrudd i halepartiet forårsaket av aerodynamisk overbelastning i kraftig turbulens over Omgangslandet. Kommisjonen påtalte at fartøysjefen hadde foretatt ureglementerte legebesøk og benyttet medisinske preperater uten at legenemda for flygere var informert om dette slik de skulle vært i følge regelverket for trafikkflygere. Kommisjonen anså ikke dette som ulykkesårsak, men påpekte at det var i strid med de gjeldende internasjonale og nasjonale bestemmelser for trafikkflygere.
[rediger] Utvidet gransking i 1987
I januar 1987 ble det satt igang ny gransking av ulykken etter at media (initiert av avisen Fremover i Narvik i samarbeid med noen flygere i Widerøe) hevdet at havariårsaken var en kollisjon med et britisk Harrier jagerfly. Det var flere vitner som nå hevdet at de hadde sett fremmede jagerfly i området rundt havaritidspunktet. Regjeringen igangsatte granskingskommisjonen på nytt og utvidet sammensetningen med ytterligere tre medlemmer. Denne utvidede granskingskommisjonen la fram sin rapport høsten 1988. I hovedsak var de kommet til de samme konklusjonene som i kommisjonsrapporten fra 1984. Dette gjaldt også fartøysjefens avvik fra de gjeldende medisinske bestemmelsene. Den utvidede havarikommisjonen fant ingen bevis for at det hadde vært fremmede jagerfly i nærheten av LN-BNK da det havarerte. NRK sendte i 1988 to TV programmer om Mehamnulykken under tittelen HVA HENDTE? I dette programmet ble det fortsatt hevdet at det hadde vært fremmede jagerfly ved havaristedet.
[rediger] Nye undersøkelser 1997
Rød Valgallianse mente at det hadde vært fly fra NATO involvert i ulykken og Erling Folkvord skrev om dette i boken BAK MURENE. Det ble fremmet krav om ny gransking, men Samferdselsdepartementet avslo dette. I stedet ble det foretatt en undersøkelse i regi av den faste havarikommisjonen angående de ulike påstandene som var framsatt i media og andre steder. Undersøkelsene viste at det ikke var hold i de framsatte påstandene. Medlemmene av den utvidede kommisjonen fra 1988 fremmet i 1998 et skriv til Samferdselsdepartementet hvor de tilbakeviste samtlige av påstandene i boken BAK MURENE.
[rediger] Stortingets granskning 2003
I desember 2002 bestemte Stortinget at det skulle iverksettes en ny granskning av Mehamnulykken. Årsaken var reaksjonene som framkom etter at NRK Brennpunkt i november 2002 sendte et TV program (VANSKELIGE VITNER) hvor det ble hevdet at det hadde vært britiske jagerfly i havariområdet på havaritidspunktet. Stortinget opprettet en granskingskommisjon som ble nedsatt på nyåret 2003. Denne Mehamnkommisjonen ble ledet av tidligere førstelagmann Gaute Gregusson. Mehamnkommisjonen la fram sin rapport den 20. september 2005 etter omfattende vitneavhør og vurderinger omkring ulykken. Kommisjonen fikk gjennomført omfattende datasimuleringer av Twin Otter flykonstruksjonen og av værforholdene den aktuelle dagen. Kommisjonen konkluderte etter to og et halvt års inngående granskinger at det ikke hadde vært andre fly i området som kunne ha forårsaket ulykken. Kommisjonen kom til at ulykken ble forårsaket av aerodynamisk overbelastning av halepartiet framprovosert av meget kraftig turbulens og et svekket høyderor. Det ble i rapporten rettet sterk kritikk mot NRK Brennpunkt og mot flere useriøse vitner. Mehamnkommisjonen fant intet grunnlag for den tidligere framførte kritikk av det arbeidet som var utført av de foregående kommisjonene som de mente hadde utført et samvittighetsfullt arbeid basert på den kunnskap som var tilgjengelig den gangen. Da de første granskingene ble utført var Mehamnulykken den eneste Twin Otter ulykken i Norge. Før årtusenskiftet hadde det vært hele tre fatale sivile Twin Otter ulykker i Norge (pluss to fatale militære Twin Otter ulykker) og enda flere i utlandet. Det var således i 2005 et langt større erfaringsmateriale og bedre teknikker tilgjengelig for å underbygge konklusjonene enn det var i 1984 og 1988.
[rediger] Stortingets behandling av Mehamnrapporten 2006
Under behandlingen av Mehamnrapporten i 2006 besluttet Stortinget at de etterlatte skulle tildeles billighetserstatning på grunn av den langvarige uroen omkring denne ulykken. Det at erstatningen kom opp da var svært overraskende ettersom en vurdering av en eventuell erstatning ikke var en del av Mehamnkommisjonens mandat. Kommisjonen hadde derfor heller ikke vurdert om det var grunnlag for noen slik erstatning. Totalkostnadene for de foreslåtte erstatningene ser ut til å bli på nærmere ni millioner kroner. Dette beløpet kommer i tillegg til omkring tjue milloner kroner som var kostnadene for Mehamnkommisjonens gransking. De totale offentlige kostnadene i denne omgang kan dermed bli på nærmere tredve millioner kroner for granskingen og de etterfølgende erstatningene.
