Melkøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Melkøya (samisk: Muolkkut) er ei øy utenfor Hammerfest i Finnmark fylke.

På øya er det under utbygging et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Gassen vil bli sendt i en 160 km lang gassrørledning til Melkøya (det pågår for tiden en prøveboring på Tornerosefeltet, og dersom det blir gjort drivverdige gassfunn der vil også den gassen bli ført i land for prosessering på Melkøya). På Melkøya vil gassen bli prosessert og konvertert til nedkjølt flytende form (LNG = liquified natural gas, på norsk flytende naturgass). Gassen vil deretter bli eksportert i spesialbygde skip. Oppstart av anlegget er planlagt til høsten 2007. Statoil ASA er operatør for utbyggingen.

[rediger] Forhistorie

På Melkøya var det tidligere registrert en rekke kulturminner som etter Lov om Kulturminner var automatisk fredete. Disse ble i forbindelse med Statoils utbygging frigitt etter dispensasjonssøknad, og Melkøyprosjektet i regi av Tromsø Museum-Universitetsmuseet ble satt i gang. Arkeologiske undersøkelser ble foretatt i 2001 og 2002, mens selve prosjektet avsluttes i 2007.

Funnene viser at Melkøya først ble bosatt i tidlig eldre steinalder, for rundt 11 000 år siden. Rester av steinredskaper og tilvirking av disse viser at dette var jegere som avla øya kortvarige besøk. Fra yngre steinalder (ca. 4500 f.Kr.) viser funn av tufter, ildsteder, kokegroper, graver og andre anlegg viser at bosettingene ble mer omfattende og var av lengre varighet.

I tidlig metalltid (fra ca 2000 f.Kr.) ble bosettingene igjen mer kortvarige. Fra denne perioden er det ikke funnet hustufter, men bålrester, nevermatter, keramikk, og mange pilespisser viser at øya fortsatt var aktivt i bruk. Fra perioden etter 500 f.Kr. er funnmengden mindre. Det er imidlertid dokumentert groper som ble brukt som ovner for utvinning av fett fra sjøpattedyr som dateres til ca 400 e.Kr. Redskapene og plasseringen av bosettingene viser at marine ressurser var viktige for menneskene på Melkøya gjennom hele bosettingsperioden.

Av funn av mer sjelden art er 10 ravperler som ble fraktet til Nord-Norge fra Baltikum. Disse ble lagt i jorda for 6 000 år siden, sannsynligvis som gravgaver. Også organisk materiale som normalt sjeldent er bevart ble funnet, blant annet en 3 500 år gammel klump av bjørketjære som hadde tyggemerker fra et 6-15 år gammelt barn, en neverbeholder sydd med nesletråd, og pilespisser med bevart skjeftingslim av tjære.

[rediger] Nyere historie

I 1855 ble Melkøya først skilt ut som egen eiendom. Skriftlige kilder viser at før denne tid var Melkøya en del av gården Melkøysund, som første gang ble målt ut i 1782, og som i dag er Meland.

Ved den endelige utskillingen i 1859 tok kjøpmann Johan Berger over øya. Mens Melkøya stort sett hadde vært brukt til slåtteland, satte Berger opp en dobbel og en enkel rorbu av plank, og en bindingsgamme. Rorbuene ble brukt til utleie for seifiskere. Rorbuene ble satt opp i Normannsvika. Johan Berger, hans hustru Bernhardine Marie fra Christiania og barna brukte også øya til torvskur og bærsanking. I 1870 skal det ha vært mer enn 50 sauer på beite. Melkøya ble på denne tiden regnet som et godt rorsted, og hvert år var det fiskere som tinget seg fast plass der før sommerfisket etter sei tok til.

Da Berger gikk konkurs i 1878 ble Melkøya overtatt av firmaet Freddersen & Nissen. Freddersen jr. kunngjorde noen år senere at fra sommeren 1883 var det forbudt å plukke multer på øya. Firmaet fortsatte å bruke Melkøya til rorsted for fiskere i 1896 og 1897.

Det var hektisk vårfiske da loddestimene og torsken passerte øya. Opptil 98 fiskebåter skal etter sigende ha vært på fiske samtidig. Til tider var det også store mengder med sjøfugl og hval i området.

I 1897 tok Johan Normann Pedersen over som eier av Melkøya og bosatte seg der. Med sin kone Ragnhild Ingebrigtsen oppdro de 5 barn på Melkøya. Ved overtagelsen fredlyste Normann Pedersen øyas gress, egg og multebær mot fremmede. På tunet i Normannsvika sto det i begynnelsen av 1900-tallet tre bolighus, et langfjøs, et stabbur, en kontorbygning og to ekstra bolighus, en utedo, en torvsjå, et oljehus, et naust, et fiskebrukanlegg og tre fiskehjeller. Familien Normann sådde bygg og neper til grønnfor og forsøkte å dyrke poteter. I 1901 holdt Normann Perdersen 3 kyr, en kvige og 20 sauer på Melkøya. Normann Pedersen solgte melk til forbiseilende fiskere og om vinteren ble det rodd til Hammerfest to ganger i uken for å levere melk der.

Moloen på sørsiden av Melkøya ble på slutten av 1920-tallet bygget som nødarbeid da kommuneøkonomien ble skral etter sviktende inntekter fra fisket.

Under den andre verdenskrig ble det etablert et tysk batteri på Melkøya. På den høyeste toppen på øya etablerte tyskerne et batteri med 3 kanoner på 21 cm. Tyskerne la ut piggtråd og flere minefelter med til sammen over 2000 miner. I 1944 ble folk på Melkøya tvangsevakuert til Fauskevåg nær Harstad.

Etter krigen gjenreiste Normann Perdersens sønn Ragnvald Normann en del av husene og bodde der til 1951 da han så flyttet til Hammerfest. Det var på grunn av tyskernes piggtråd ikke lenger mulig å drive med husdyrhold og dyrking. Ved fraflyttingen av Melkøya sommeren 2002 ble et av de eldste husene fraktet til Fugleneset i Hammerfest hvor det er blitt museum, og forvaltes av Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.

I 2001 og 2002 ble det foretatt store arkeologiske undersøkelser på Melkøya. Statoils utbygging, som har endret Melkøya totalt, begynte i 2003. 1. oktober 2006 skal Statoil være i stand til å pumpe LNG fra Melkøya inn i de første tankskipene som skal ta med gass til USA og Sør-Europa. Før de første leveransene blir gjort fra Hammerfest, har Statoil brukt 45 milliarder kroner på bygging av anleggene.

[rediger] Flyforbud

På grunn av en flamme av brennende gass under høyt trykk er det innført flyforbud i et område over og omkring Melkøya, fra havnivå opp til 2500 fot. ^[1]