Metan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Metan | |
|---|---|
| Synonymer: | Metylhydrid, sumpgass, gruvegass |
| Nettoformel: | CH4 |
| Fysiske egenskaper | |
| Molvekt | 16,04246 g/mol |
| Smeltepunkt: | -182,5 ° C (101,325 kPa) |
| Kokepunkt: | -162 ° C (101,325 kPa) |
| Identitetsnummer | |
| CAS-nummer: | 74-82-8 |
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner - kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen. Ved romtemperatur og atmosfærisk trykk er stoffet en gass.
[rediger] Miljøforhold
Metan dannes som et sluttprodukt fra anaerob nedbrytning av visse typer organisk materiale, og derfor kalles gassen også sumpgass og gruvegass.
80% av den metan som finnes i miljøet, kommer fra menneskelige aktiviteter, primært fra landbruk. I løpet av de siste 200 år er atmosfærens metaninnhold mer enn fordoblet fra 0,8 til 1,7 ppm.
Metan er en drivhusgass, som bidrar til å «fange» mer solvarme i atmosfæren. Denne gassarten er en 22 ganger mer effektiv «bidragsyter» til drivhuseffekten enn karbondioksid, en annen og mer velkjent drivhusgass.
[rediger] Tekniske anvendelser
Metan brukes som energikilde, ettersom den er er den primære bestanddel i naturgass. Metangass lukter i seg selv ikke noe, så når gassen skal brukes som brennstoff, tilsetter man litt av en sterkt luktende svovelforbindelse, f.eks. etylmercaptan, så mennesker via deres luktesans blir advart i tide om lekkasjer.
Særlig i kullgruver er metan den viktigste årsaken til ulykker fordi den danner en eksplosiv blanding med luft. I Ukraina og Kina er det særlig mange ulykker på grunn av gruvegass, ofte med mange titalls omkomne.
