Mexikansk nakenhund

Mexikansk nakenhund er også kjent som xolo, men heter egentlig xoloitzcuintle. Noen steder har den også gått under navnet tepeizeuintle. Den først beskrivelsen av denne hunden stammer fra 1600-tallet, men den er trolig mye eldre enn som så. Den regnes opprinnelig for å være en primitiv pariahhund og klassifiseres som sådan av FCI i gruppe 5 seksjon 6. Rasen som sådan finnes i 3 varianter, rangert etter størrelse.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
- 2.1 Elefanthund
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet

[rediger] Opprinnelse og alder

Navnet xoloitzcuintle er hentet fra den gamle aztekerguden Xolotl, som fulgte sjelen til etterverden når de døde. Hvor gammel denne hunden er vet man ikke, men den kan være svært gammel. Aztekerne brukte den i sine hellige ritualer, og som sådan ble den spist, siden de trodde den hadde legende egenskaper. Det fortelles også at conquistadorene spiste hunder, men man har ingen dokumentasjon på at det var nettopp disse hundene de spiste. Det mest karakteristiske med denne hunden er at den ikke har pels, derav navnet nakenhund.

Rasens moderne historie begynner i USA. Den fikk egen rasestandard av American Kennel Club i 1933, som den første. I hjemlandet Mexico kom man først igang på 1950-tallet, og standarden ble godtatt i 1955.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Om man glemmer at den er hårløs, ligner denne hunden svært mye på både basenji og thai ridgeback, spesielt hva hodet og ansiktsuttrykket angår.

Mexikansk nakenhund finnes i tre størrelsesvarianter, med en skulderhøyde på den 45-60 cm for den største, 35–45 cm på den mellomstore, og 25–35 cm på den minste varianten.

Kroppen er ganske langstrakt og slank med en rett rygglinje. Beina er slanke og forholdsvis lange. Brystet er dypt og buken godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle. Snuten skal være like lang som skallen. Store, tynne, lavt ansatte opprettstående spisse ører. Halen er lavt ansatt, relativt lang og bæres vannrett. Den kan ha noe pels på skallen og halespissen, men er ellers er den hårløs. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, men mørkt bronsefarget, elefantgrå, gråsvart eller svart foretrekkes.

[rediger] Elefanthund

Alle tre størrelsesvariantene av mexikansk nakenhund finnes også i en mer kompakt type, som kalles elefanthund. Denne varianten, som mange hevder minner om en gris, skal ha en tykkere og mer tålig hud. Den blir imidlertid ikke anerkjent av de internasjonale kennelklubbene.

[rediger] Bruksområde

Mexikansk nakenhund er i dag først og fremst en spesiell familiehund og utstillingshund, men den har også meget gode egenskaper som vakthund.

[rediger] Lynne og væremåte

Mexikansk nakenhund er en livlig, blid og snill hund, som nok kan virke litt sky og reservert ovenfor fremmede, men ikke fiendtlig og aldri aggressiv.

[rediger] Annet

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.

Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.

Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.