Veterinær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Veterinær (lat. veterinus) eller cand. med. vet. (Candidatus/candidata (menn/kvinner) medicinæ veterinariæ) er en beskyttet tittel som kan benyttes av kandidater som har gjennomgått og bestått veterinærstudiet ved en offentlig godkjent læreinstans i veterinærmedisin. Veterinærer blir også gjerne kalt dyrlege eller dyredoktor i Norge. Deres profesjon er å hjelpe dyr som har helserelaterte problemer, enten gjennom forebygging eller klinisk behandling.

[rediger] Utdanning

Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.

I Norge kan man studere veterinærmedisin ved Norges veterinærhøgskole i Oslo, men mange velger å ta slik utdannelse også utenfor Norge. Mange gjør dette fordi opptakskravene er svært høye i Norge, men også fordi noen synes det er mer praktisk økonomisk. Det grunnleggende veterinærstudiet tar normalt ca. 5½-6 år (11 semestere i Norge). Ferdig utdannede kandidater får tittelen cand. med. vet. Siden kan man også gjennomgå en rekke spesialiseringer innen fagområdet, f.eks. i veterinærkirurgi, anestesi, immunologi, patologi m.m. Noen velger også å spesialisere seg på visse typer dyr, som smådyr (hunder, huskatter, gnagere, fugler), krypdyr, fisk, produksjonsdyr (storfe, gris) og hest. Noen av spesialiseringene må taes i utlandet. Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus på mattrygghet og miljø. I nyere tid har kommet ne sterk fokus på fiskehelse/ akvamedisin. Dette avspeiles også ved Norges veterinærhøgskole, der pensum av den grunn er annerledes enn ved de fleste andre veterinære læresteder. Ved Norges veterinærhøgskole har en også satset på videreutdanningstilbud i form av internasjonale masterprogrammer innen mattrygghet (Food Safety) og akvamedisin (Aquatic Medicine).