Mikkelsmess
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikkelsmess eller (St.) Mikaelsfest (også kjent som Mikaeli og buferdsdagen, lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om Erkeengelen Mikael. Rundt år 380 e.Kr. ble det, på denne dato, innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i Frygia (nå i Tyrkia).
I den Den katolske kirke er Mikkelsmess også til ære for de to andre erkeengler, Gabriel og Raphael. I Den anglikanske kirke avholdes Mikkelsmess til ære for alle engler. Fram til festdagsreduksjonen i 1770 var Mikkelsmess en del av Den norske kirkes kirkekalender.
Dagen ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen, da de katolske tradisjoner satt godt, og datoen markerte en frist for innhøsting (høstonna) og innhenting av buskap; derav navnet buferdsdag. I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til Mikkelsmess risikerte straff. Det kunne ofte gis de fattige på Mikkelsmess, det såkalte «Mikjals-korn», og høsttakkefesten ble feiret med et Mikkelsgilde eller kanskje nøyde man seg med en spesiell «Mikjåls-kake».
Primstaven markerte dagen med en vekt, Mikaels vanligste attributt. Det kunne også være engelens blåseinstrumentet lur. I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er Mikkelsmess gjenninnført i Den Norske Kirke, som valgfritt. Flere menigheter har siden avholdt konferanser og festivaler tilegnet Mikkelsmess. I Kristensamfundet og steinerskolene er Mikaelsfest en viktig høytid.
