Frygia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frygia ( gresk: Egvyia, latin: Phrygia), landskap i Lilleasia, i de vestre, sentrale delene av det anatolske høylandet, del av dagens Tyrkia. Homer nevnte frygerne som et folk som var bosatt på bredden av elven Sangarius (nå Sakarya, den nest største elven i dagens Tyrkia), som renner nordover og vestover med utløp i Svartehavet. Senere er det antatt at Frygia lå vest for elven Halys og øst for Mysia og Lydia. Riket besto av Stor-Frygia, som lå mellom Lydia i vest og elven Halys i øst, og Lille-Frygia ved Propontis, kystlandskapet i nordvest som senere ble regnet som en del av Mysia.
[rediger] Historie
I eldre tider dannet Frygia et eget rike med konger som vekslende het Gordios og Midas. På 500-tallet f.Kr. ble landet først erobret av Kroisos, kongen i Lydia, deretter av Cyrus d.e. Gjennom den sistnevntes erobring kom riket til å utgjøre en del først av det persiske riket og etterpå, etter det persiske rikets fall, av Alexander den stores rike. Etter Alexanders død (323 f.Kr.) ble området et stridseple mellom hans etterfølgere, og de europeiske innvandrende gallerne satte seg i besittelse av den nordøstre delen (ca 275 f.Kr.), som fikk navnet Galatia etter dem. Resten ble en del av det syriske riket, men etter Pergamons seier over Antiochos III i Syria (190 f.Kr.) ble det lagt til det pergamenske riket. Senere kom det etter Attalos IIIs død (133 f.Kr.) i romernes hender og ible en del av provinsen Asia.
[rediger] Geografi
Den største delen av Frygia er en høyslette med delvis dypt innskårne elvedaler. Landet gjenomstrømmes av de betydelige elvene Maiandros (nå Menderes) og Sangarios (nå Sakaria). Byer av betydning var Gordion, det urgamle kongesetet, Dorylaion, Kolossos og Laodicea. De urgamle frygerne, som kalte seg selv Briges eller Berekyntes og betraktet seg som autoktoner, var nært beslektet med armenierne og hørte til den store ariske folkestammen.
Urgamle innskrifter på de frygiske kongenes graver er skrevet med bokstaver som minner om det gammelgreske alfabetet. Frygernes folkekarakter var svak og mottagelig for fremmede inntrykk. Deres religion hadde en sterk dragning mot det mystisk-fantastiske. Guddommene Kybeles og Dionysos' larmende og orgastiske dyrking var svært utbredt i Frygia. Frygerne hadde en spesiell toneart i musikken, og på billedkunstens område utmerket de seg særlig gjennom sin billedhogging i stein, av og til var hele klipper utsmykket med storartede relieffer.
Deler av denne artikkelen består av bearbeidet tekst fra Nordisk familjebok, utgitt 1904-1926.
