Mokenfolket
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mokenfolket er et nomadefolk som lever på øyene i Andamanhavet. Mange har bosatt seg mer eller mindre permanent på Surinøya utenfor Thailands vestkyst. Mokenfolket ble tidligere ommtalt som sjøsigøynere, selv om de ikke har noen forbindelse med de europeiske sigøynerene.
Innhold |
[rediger] Levesett
Mokenfolket lever i hovedsak av fiske, plukke grønnsaker og samle honing fra bier. De holder ikke styr på føselsdager eller alder.
[rediger] Surinøya
Mokenfolket levde mer som nomader før i tiden, men mange har slått seg ned på Surinøya. 216 av dem bor der nå. De har bodd der i to generasjoner. Før levde de mye mer som et nomadefolk på grunn av sjørøvere som kidnappet dem og solgte dem som slaver i Penang i Malaysia.
På Surinøya heter alle Klathalay til etternavn. Høvdingen heter Salama Klathalay og er omkring 60 år gammel. Han arvet tittelen etter sin far.
[rediger] Religion
Mokenfolket er er animister.
På fullmånedagen i april blir det arrangert en fest for åndene. De laster en båt med ris, fisk, krydder og klær. Så sendes båten ut på havet for å mette åndende.
For å kommunisere med åndene bruker de en totempåle. Pålen kan bare brukes én gang, så en ny må lages for hver gang.
[rediger] Jordskjelvet i Indiahavet 2004
Før flodbølgene andre juledag 2004 ble mokefolket sett på som problematiske for myndighetene i Thailand, men fordi de forutså flodbølgene har de fått flere rettighter og goder.
