Malaysia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

مليسيا Malaysia
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Bersekutu Bertambah Mutu (Malayisk: Enhet er styrke)
Offisielle språk:	Malayisk
Hovedstad:	Kuala Lumpur
Styreform: Konge: Statsminister:	Konstitusjonelt monarki Mizan Zainal Abidin Abdullah Ahmad Badawi
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 66 329 758 km² 0,3 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 45 25 347 000 78/km²
HDI:	0,796 (rangert som nr. 61)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 31. august 1957
Valuta:	Ringgit Malaysia
Tidssone:	UTC +8
Nasjonaldag:	Hari Merdeka (uavhengighetsfeiring), 31. august
Nasjonalsang:	Negaraku
Toppnivådomene:	.my
Kart over Malaysia:

Malaysia er et land i Sørøst-Asia. Det har landegrenser til Thailand og Brunei i nord, samt Singapore og Indonesia i sør. Hovedstaden Kuala Lumpur ligger nordvest i landet. I Kuala Lumpur finnes verdens høyeste bygning: The Petronas Towers. Tvillingtårnene er 88 etasjer eller 452 meter høye.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Geografi 3.1 Klima 4 Økonomi 5 Naturressurser 6 Transport og kommunikasjon 7 Helsevesen 8 Utdannelse 9 Demografi 10 Språk 11 Religion 12 Kultur 13 Statsborgerskap 14 Militærvesen 15 Offentlige helligdager 16 Se også 17 Referanser 18 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Under den japanske okkupasjonen av Malaya under andre verdenskrig mellom 1942 og 1945 ble det økende stemning for uavhengighet.^[1] Britenes planer i etterkrigstiden om å forene hele Malaya som én kronkoloni strandet på motstand fra de etniske malayene mot å avsette de lokale lederne samt å gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten.^[2]. Den malayiske unionen ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av Singapore, men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av den malayiske føderasjonen.

I 1948 startet en geriljakrig, initiert av kommunister i den daværende britiske kolonien Malacka, og kampene holdt på i drøyt ti år. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en gerilja fullstendig militært. En bidragende årsak til dette var at man tvangsforflyttet nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet.

Da landet Malaya erklærte selvstendighet i 1957 var landets fulle navn Føderasjonen av Melayus land ofte kalt Den malaysiske føderasjonen. I 1963 tilkom territoriene Sarawak, Sabah og Singapore og landet byttet navn til Malaysia. I 1965 ble Singapore utelukket fra føderasjonen, og etter dette har relasjonene mellom de to landene vært kjølige.

Siden 1957 har Malaysia vært en av medlemstatene i Det britiske samveldet.

I 1981 ble Mahathir Mohamad statsminister, han holdt posten i 22 år frem til 2003, da Abdullah Ahmad Badawi overtok posten. Mohamad holdt landet i et jerngrep. Hans etterfølger har styrt landet på et mer diplomatisk sett, og internasjonale kommentatorer har hyllet hans modernisering av landets næringsliv. Dog er det fortsatt eksempelvis meget begrenset pressefrihet i landet.

[rediger] Politikk

Malaysia er bygget opp av 13 delstater (derav 9 sultanater) og 3 forbundsterritorier (Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet Putrajaya og øya Labuan). Delstaterne Sabah, Sarawak, Penang (inkludert øya Penang) og Malakka bliver forvaltet av guvernører, utnevnt av sentralregjeringen.

Statsformen er konstitusjonelt monarki. Kongen velges hvert femte år fra rekken av herskerne av de 9 sultanater.

Statsoverhode for tiden er Mizan Zainal Abidin. Statsminister er Abdullah Ahmad Badawi. Parlamentet heter Dewan Rakyat og har 219 medlemmer som er valgt for fem år av gangen, samt en regjeringen kalt Dewan Negara med 70 medlemmer. Det siste valget fant sted 21. mars 2004.

[rediger] Geografi

[rediger] Klima

Landet har et tropisk klima som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30-32 ºC midt på dagen og rundt 22-25 ºC om natten, men temperaturen blir redusert med ca. 6 ºC for hver 1000 m i høyden. Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til monsunen i april-mai og oktober-november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge ca. annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malaysiske halvøya og nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan man få store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 4000 mm.

[rediger] Økonomi

Den malayiske halvøya, og særlig sørøst-Asia, har vært et handelssentrum i flere århundrer. Varer som porselen og krydder ble handlet med allerede for mange hundre år siden. Malaysia produserer bilen Proton.

[rediger] Naturressurser

Malaysia er rikt på naturressurser, blant annet tinn, gummi og palmeolje. Hovedstaden, Kuala Lumpur, er faktisk bygd opp rundt de gamle tinngruvene!

[rediger] Transport og kommunikasjon

Malaysia har et godt utbygd veinett som binder sammen alle de viktigste byene på vestkysten av den Malayiske halvøya. Den totale lengden på Malaysias motorveinett er 1 192 km. Den viktigste motorveien, som går fra nord til sør, er en del av det asiatiske motorveinettverket, og fører også videre til Thailand og Singapore. Veiene i Øst-Malaysia er mindre utviklet. De holder mindre standard og er svingete, i og med at de går gjennom fjellområder.

Jernbanen i Vest-Malaysia drives av Keretapi Tanah Melayu (Malayiske Jernbane) og kjører innom alle de største byene og landsbyene på halvøya, inkludert Singapore.

Det er havner i Tanjong Kidurong, Kota Kinabalu, Kuching, Kuantan, Pasir Gudang, Tanjung Pelepas, Penang, Port Klang, Sandakan og Tawau.

Malaysia har flere flyplasser med internasjonal standard. Disse er blant annet Kuala Lumpur Internasjonale Flyplass i Sepang, Bayan Lepas Internasjonale Flyplass i Penang, Kuching Internasjonale Flyplass og Langkawi Internasjonale Flyplass.

[rediger] Helsevesen

Malaysia har et godt utviklet offentlig helsesystem. Det koster ikke penger og gå til legen. Det blir bare betalt ca. 2 kroner for registrering.

[rediger] Utdannelse

som lege, entreprenør, politi osv.

[rediger] Demografi

På grunn av den sentrale geografiske plasseringen langs sjøhandelsveien i Sørøst-Asia, og tiden som britisk koloni, er en stor del av innbyggerne i Malaysia av tamilsk eller kinesisk opphav. Dette har farget historien, samfunnet, kjøkkenet og kulturlivet i landet. Urbefolkningen blir kalt orang asli ('opprinnelige mennesker') på malaysisk.

[rediger] Språk

Malayisk (Bahasa Malaysia, bahasa betyr 'språk') er veldig likt indonesisk. Tamilene snakker i tillegg tamil og kineserne for det meste kantonesisk, hokkien, hakka eller mandarin. Urbefolkningen er heterogen og snakker flere forskjellige språk. Hvis du skal reise til malaysia, holder det at du kan engelsk, for de snakker endelsk når utlendinger er på besøk.

[rediger] Religion

Malayer (dvs. malay-malaysierne, til forskjell fra tamiler og de andre folkegruppene) er per definisjon muslimer. Størsteparten av tamilene er hinduer og størsteparten av kineserne er buddhister, men det finnes også kristne grupperinger.

[rediger] Kultur

[rediger] Statsborgerskap

[rediger] Militærvesen

Den malaysiske forsvarsmakten heter Angkatan Tentera Malaysia og er fordelt i tre våpengrener: Den malaysiske hæren (Tentera Darat Malaysia), Den kongelige malaysiske marine (Tentera Laut Diraja Malaysia) og Det kongelige malaysiske luftvåpen (Tentera Udara Diraja Malaysia). Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år.

Den malysiske hæren kan spores tilbake til Malay States Volunteer Rifles som eksisterte fra 1915–1936. I 1933 ble Det malaysiske regiment opprettet. På 1950-tallet ble hæren bygget ut, og den skiftet til sitt nåværende navn i 1963.

Den kongelige malaysiske marinen stammer fra en britisk-opprettet styrke kalt Straits Settlement Volunteer Reserve Force, stiftet i 1934. Denne ble utvidet under andre verdenskrig, men nedlagt i 1947. Den ble gjenopprettet allerede i 1948, og i 1963 ble den omdøpt til det nåværende navnet.

Det kongelige malaysiske luftvåpenet ble opprinnelig opprettet som Malayan Auxiliary Air Force i 1936, og nedlagt etter andre verdenskrig. I 1950 ble det gjenopprettet, og omdøpt til det nåværende navnet i 1963.

I budsjettåret 2000 brukte Malaysia 2,03% av brutto nasjonalprodukt på forsvar. ^[3]

[rediger] Offentlige helligdager

[rediger] Se også

mossi er rar som vanlig der burde vite det alle sammen Vinstra nedregate 20.03.07

[rediger] Referanser

1. ^ Mahathir Mohamad. Our Region, Ourselves. Time Asia. May 31 1999.
2. ^ Time Magazine. Token Citizenship. May 19 1953.
3. ^ CIA World Factbook (lest 15. januar 2006 11:00)

[rediger] Eksterne lenker

• Malaysias statlige offsielle hjemmeside