Munken i Nidarosdomen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Munken i Nidarosdomen er sannsynligvis Norges mest berømte spøkelse. Siden han holder til i nasjonalhelligdommen Nidarosdomen i Trondheim, kunne en være fristet til å utnevne ham til vårt "nasjonalspøkelse".
Det finnes mange beretninger, både vandrehistorier og bekreftede vitnesbyrd, om Munken. Det er likevel verdt å merke seg at Munken er et forholdsvis moderne spøkelse, og selv om munken nødvendigvis må være før-refomatorisk kjennes få eller ingen vitnesbyrd om møter med dette spøkelset før på 1920-tallet.
Mest kjent er bispinne Marie Gleditsch' opplevelse under en aftengudstjeneste i Mariakapellet i januar 1924. Idet den forrettende presten stemte i med en salme, så bispinnen en skikkelse dukke opp i søylegangen mot oktogonen. Han hadde tonsur og bar munkekutte, ansiktet beskrives som vakkert, med skarpe trekk og lysende øyne. Han passerte deretter rett gjennom en av tilhørerne. Mens presten stod foran alteret, beveget Munken seg bak ham. På dette tidspunktet løftet han hodet, og bispinnen så at han hadde en blodig stripe over halsen. «Da turde jeg ikke se mer», sa Marie Gleditch senere i en artikkel i Aftenposten i 1930. «Jeg så ned, men da jeg et øieblikk efter så op, stod munken med korslagte armer i den søilegang hvor jeg først så ham og skulte på oss, så forsvant han.» I enkelte gjengivelser av denne historien heter det at bispinnen så Munken ta kvelertak på presten. Men i følge artikkelen i Aftenposten skal hun først et år senere ha fått høre at presten hadde fått et anfall av fortvilelse, og følt at "alt sto fast i halsen på ham". Noen voldelige tendenser hos Munken så hun ikke.
Blant mange andre som skal ha sett munken, er senere biskop Alex Johnson som fikk selskap av munken i triforiet i 1930. Etter at historien mye senere ble referert i en avis, ville biskopen hverken bekrefte eller avkrefte den.
I 1966 ble Munken høyaktuellt stoff i radio og aviser etter at filosofimagister Jon Medbøe sto fram og fortalte at han og to studenter under nattlige vandringer i Nidarosdomen hadde hørt slepende skritt og messesang - «..og som musikk-historiker kunne jeg bestemme den som korsang fra 1208, Perotinus, Notre Dame.» Dette utløste en voldsom offentlig debatt, og resulterte i intervjuer med flere som hadde sett Munken samt mer generelle innlegg for eller mot troen på spøkelser. Medbøe selv ble imidlertid utestengt fra Nidarosdomen natterstider, etter ordre fra domprosten. Og da Andre Bjerke og Harald Tusberg noen år senere ønsket å utforske mysteriet i et TV-program, forble dørene stengt.
[rediger] I populærkultur
Munken i Nidarosdomen ble brukt i en episode av TV-serien Brødrene Dahl og legenden om Atlant-is. I episoden voktet han en halvdel av et kart over en tapt samisk by.
