Muskat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Muskat | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Myristica fragrans |
| Norsk(e) navn: | muskat, muskatnøtt |
| Hører til: | Myristica, muskatnøttfamilien, Magnoliales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Australasia og sørøst i Asia |
- For hovestaden i Oman, se Muskat (Oman).
Muskat eller muskatnøtt (Myristica fragrans), kommer fra muskattreet, som er hjemmehørende på Bandaøyene i Molukkene, som også kalles Krydderøyene og ligger i Indonesia. Muskattreet dyrkes også på andre indonesiske øyer, og har også blitt plantet i Søramerika og Vestindia – som på Grenada, der muskat er den viktigste eksportartikkelen ved siden av bananer og kakao.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Muskattreet er 10-20 meter høyt, har mørkegrønne ovale blader og klaser av små gule, konvallignende blomster.
[rediger] Bruk
[rediger] Krydder
Muskat er et fint mildt, men sterkt aromatisk krydder som skal brukes med tilbakeholdenhet slik at den ikke dominerer. Muskatnøtten rives direkte over den matretten som skal krydres. Muskat kan benyttes i forskjellige potetretter som potetmos og stuet potet eller til andre grønnsaker, kokt eller stuet hvit- eller blomkål, spinat og i egg- og osteretter. Béchamelsaus smaksatt med muskat passer godt i lasagne.
[rediger] Andre arter
Med muskat tenker man på den varianten som har sitt utspring på Molukkene. Beslektede varianter inkluderer papuamuskat (Myristica argentea) fra Ny-Guinea og Bombay-muskat (Myristica malabarica) fra India. Begge benyttes gjerne i krydderblandinger basert på Myristica fragrans for å tilføre smaksvariasjoner.
[rediger] Rusmiddel
I lave doser er ikke muskat farlig. Men store doser på 7,5 gram eller mer er farlige, og kan fremkalle anfall, kvalme, dehydrering og generell smerte i kroppen. Ved doser på rundt 1 gram er muskat et mildt til medium halusinogen, som gir visuelle halusinasjoner og mild eufori på linje med den man får av marijuana. Muskat inneholder kjemikalier som hindrer hjernen i å stoppe aminosyrer som finnes i vanlig mat, fra å påvirke hjerne og kropp. Tester har vist at muskat ved større mengder reagerer med kroppen mye på samme måte som ecstasy (MDMA). Imidlertid er muskat lite utbredt som rusmiddel, på grunn av sin sterke smak og sandaktig konsistens. Det er også risiko for potensielt smertefulle fysiske sideeffekter og muskatpsykose (se under), og det tar meget lang tid før rusen inntrer, samt at selve rusen kan vare over flere dager. En bruker vil ikke oppleve en rus før seks til sju timer etter muskaten er tatt inn (oralt), og rusen selv varer opptil et døgn, mens ubehagelige sideeffekter kan vare inntil tre dager etterpå.
Ved store inntak kan man risikere såkalt "muskatpsykose", en akutt psykisk ubalanse gjenkjent ved halusinasjon, stress, dødsangst og irritasjon. Noen tilfeller har resultert i sykehusinnleggelse, og det er etter sigene få av de som har erfart muskatforgiftning, som anbefaler det eller repeterer erfaringen.
Selv i små doser kan muskat være giftig. Inntak av så lite som 1/2 gram kan resultere i tørr munn, høy puls, feber og diaré. Det har amfetaminliknende effekter og kan lede til store inntak av vann. Det finnes ingen spesifikk motgift, annet enn hvile. Det kan ta 24 timer eller mer før man er i form igjen.
Muskat er ekstremt giftig ved intravenøst inntak. Muskat kan også føre til leverskader ved langvarig bruk. Tidligere har muskat blitt brukt som abortmiddel. Det kan være dødelig hvis man bruker det regelmessig i store kvanti, men det er ingen problemer med de små dosene man bruker under matlaging.
