Mustafa-brevet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Mustafa-brevet var et kontroversielt brev som daværende formann i Frp, Carl I. Hagen, dro frem under valgkampinnspurten i 1987. Brevet var signert Mohammad Mustafa, en innvandrer til Norge, men media mente raskt å kunne vise at det var et falsum. Brevet ble kontroversielt som følge av måten det ble forsøkt utnyttet på av Carl I Hagen og på grunn av falsum-påstanden, som ble forsøkt utnyttet mot Carl I Hagen.

I innspurten av valgkampen i 1987 leste Carl I. Hagen 7. september høyt fra brevet. Ifølge media innledet Hagen med å si at «Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland». Deretter skal han ha lest opp brevet, som hevdet at muslimer kom til å gjøre Norge «muslimsk» og at kirkene skulle erstattes av moskéer. «Mustafa» erklærte seg som troende muslim, og påstod at muslimene i Norge var mange og fødte flere barn en nordmennene.

VG mente raskt å kunne vise at brevet var et falsum. Siden brevet var undertegnet med fullt navn og adresse, kunne avisa kontakte den virkelige Muhammad Mustafa for å undersøke saken. Vedkommende skal da ha gitt uttrykk at han kjente seg misbrukt av Carl I. Hagen og at han vurderte rettslige skritt.

[rediger] Teksten i brevet

(Hentet fra et nærbilde av brevet i forbindelse med det oppslaget som VG hadde om denne saken den 8. september 1987.)

"Til Carl I Hagen, Stortinget. Fra Mohammad Mustafa, underhaugsv. 15, 0354, Oslo 2

Allah er Allah og Muhammad hans profet! De kjemper en forgjeves hr. Hagen! Islam, den eneste sanne tro, vil seire her i Norge også. En dag vil moskeer være like vanlig i Norge som kirker er det i dag og mine barnebarns-barn vil oppleve dette. Jeg vet, og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk! Vi føder flere barn enn dere, og adskillige, rett-troende muslimer kommer til Norge hvert år, menn i produktiv alder. En dag skal også det vantro korset i flagget bort!

Brevet var datert 8. juli 1987.

[rediger] Kritikken mot Hagen

Høytlesningen av brevet førte til at Hagen ble kritisert for å spille på fremmedfrykt.

Han ble også kritisert for ikke å ha forsøkt å finne ut av brevets ekthet, siden det gikk nesten 2 måneder fra brevets datering til han brukte det i valgkampen.

[rediger] Årsaker og virkninger av brevet

Den utløsende årsaken til at Hagen trakk brevet inn i valgkampen er ifølge VG et angrep på biskop Andreas Aarflot etter et utspill fra biskopen. En annen mulig årsak som det også har vært spekulert mye over, er at dette kan ha vært et bevisst spill fra Hagens side, at han forsøkte å spille på den fremmedfrykt som lå latent i deler av befolkningen.

Uansett årsak gjorde Frp sitt beste valg noensinne med 12 % oppslutning, og fikk dermed en tredobling siden valget i 1985. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for Frp som det «sterk nedsettelse av skatter og avgifter» hadde vært tidligere. 1987 representerer derfor en milepæl i Frps historie da innvandringsproblematikken for alvor ble en frontsak for partiet.