Mystikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mystikk (fra gresk mystikos «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull») er et religiøst begrep for et personlig, åndelig forhold til det guddommelige. Mystikk forekommer i nesten alle verdensreligioner, eksempelvis kristendom og islam, i blant delvis i konflikt med de etablerte institusjonene innenfor disse religionene.
Mystikeren lever ofte i askese og kontemplasjon, og mediterer mye. Det er gjort ulike forsøk på å definere og beskrive den mystiske erfaringen, eksempelvis skiller den svenske erkebiskopen Nathan Söderblom mellom personlig mystikk og uendelighetsmystikk. Han mener dermed en varierende grad av opplevd distanse mellom personen og det guddommelige. I blant skiller man ut blant annet spekulativ mystikk og praktisk mystikk.
Omvendingen til Paulus, som er omtalt i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet, blir sett på som viktig for den kristne mystikken.
Jødisk mystikk blir kalt kabbala.
Mystikk er ikke det samme som mystisisme.
