Nødsamband
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nødsamband skal skje på den raskeste og beste måte. I nød kan man i prinsippet ta alle nødvendige ressurser i bruk for at liv ikke skal gå tapt. Det vil si at man i nødsituasjon kan bruke en frekvens en normalt ikke har lov til å bruke, og det kan benyttes utstyr og frekvenser som normalt krever senderlisens og konsesjon.
På vanlig telefon kan man i mange land ringe 112 for å gi en nødmelding til politiet, og i Norge 110 for melding til brannvesenet og 113 for melding til AMK.
På radio finnes det ulike nødfrekvenser, avhengig av hvilke radiobånd man opererer på. Nødmeldingen bør innledes med et nødsignal. Det internasjonale er "MAYDAY" som gjentaes 3 ganger. En slik melding er tegn til alle på sambandet om å slutte å bruke radioen så lenge de ikke kan bidra med hjelp. Radioen skal ikke benyttes for annen trafikk før nødsituasjonen er over.
I Norge er det politiet og hovedredningssentralene som har hovedansvaret for nødsituasjoner. Politiet kan bruke frivillige styrker som hjelpekorps og radioamatører som støtte ved ekstra behov for nødsamband.
Innhold |
[rediger] Redningskanalen
Politiet har frigitt en av politiets VHF-kanaler til bruk på et skadested mellom alle instanser som er med på redningsarbeidet. I politiets nett kalles den kanal 5. I helseradionettet kalles frekvensen «redningskanalen». Dette er en en-frekvens kanal som fungerer som en felleskanal direkte mellom håndapparater og kjøretøymonterte mobilradioer. Dersom et skadested er utenfor rekkevidde av alle basestasjoner gir redningskanalen mulighet for samarbeide og kommunikasjon lokalt på skadestedet. Ofte kan politivakta ved politikammeret og AMK-sentralen ha en høytmontert antenne som kan bruke redningskanalen.
[rediger] Redningskanal2
er en 2 frekvent kanal, også kalt tunellredningskanalen. I flere riksveituneller er det montert en antenne langs hele tunellen som er koblet til en basestasjon. Håndapparatene sender ut på en frekvens som antennen og basestasjonen tar opp og sender det samme signalet ut igjen på en frekvens som er 8 MHz høyere. Denne frekvensen taes imot av alle håndapparatene. Oftest går det fast oppkoblet linje fra basestasjonen til politikammeret som er med på kommunikasjonen.
[rediger] Nødfrekvens på flyradio
Alle rutefly og alle flygelederarbeidsplasser har mottaker som står på nødfrekvensene 121,500 MHz og 243 MHz. Disse frekvensene har normalt ikke annen bruk bortsett fra testing.
[rediger] Maritim VHF
På sjøen er Maritim VHF i bruk på alle skip og i endel lystbåter. Kanal 16 er en nød og oppkallfrekvens. Det foregår normalt endel oppkall på kanalen, så det innebærer endel forstyrrelse å ha denne på hele tida. Alle basestasjoner for Maritim VHF har egen sender/mottaker for kanal 16.
[rediger] Fiskeribølgen
er et frekvensbånd mellom kringkastingens mellombølge og tradisjonell kortbølge. Den har vært mye brukt av fiskebåter og av handelsflåten. Det har vært et stort antall kystradiostasjoner langs kysten. Mange av disse er nedlagt, men det er et stort antall basestasjoner som er blitt fjernstyrt fra de gjenværende kystradiostasjonene.
Nødfrekvensen på fiskeribølgen er 2182 kHz
[rediger] Nødsamband for tog
Togene har tradisjonelt benyttet signaler med lys og faste telefonlinjer mellom stasjonene for samband. Togleder har også mulighet for å kutte kjørestrømmen på mange strekninger. De siste årene er det utbygget et eget tilpasset GSMnett for jernbanen. Som en reserveløsning er det benyttet vanlige mobiltelefoner.
Togene har manglet en enkel mulighet for oppkall til alle aktuelle trafikkledere og fartøysjefer som nødfrekvensene har gitt skipstrafikken og flyene.
En enkel radio med antenne og egen nødfrekvens på fiskeribølgebåndet på lokomotiver og togledersentraler ville gitt mulighet for nødkommunikasjon som kunne hindret flere av de siste års togulykker i Norge. Rekkevidden for signaler i fiskeribølgebåndet er stor, over flere fylker, og signalene går ned i daler og fjorder.
