Niccolò Caracciolo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Niccolò Caracciolo (født 8. november 1658 i Villa Santa Maria ved Teano i Italia, død 7. februar 1728 i Capua) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som nuntius i Toscana. Han ble senere erkebiskop av Capua 1703–1728, og var innimellom regent for Roma.
Han ble kreert til kardinal i desember 1715 av pave Klemens XI, med dispens ettersom hans onkel også var kardinal.
Han deltok ved konklavet 1721 som valgte pave Innocens XIII, men ikke ved konklavet 1724 som valgte pave Benedikt XIII.
De andre kardinaler i samme slekt var Marino Ascanio Caracciolo (kreert 1535), Innico Caracciolo den eldre (1666), Innico Caracciolo den yngre (1715), Giovanni Costanzio Caracciolo (1759), Diego Innico Caracciolo (1800), og Filippo Giudice Caracciolo, Orat. (1833). På morssiden var han i slekt med kardinalene Francesco del Giudice (kreert 1690, det var hans morbror), og Niccolò del Giudice (1725).
