Nikolaikirken på Gran
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nikolaikirken på Gran | ||
 |
||
| Gran, Oppland (14. september 2005) John Erling Blad | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Midten av 1100-tallet, skadet i brann 1799 | |
| Endringer: | modernisert i 1860-årene og 1950 | |
| Viet til: | Nikolai | |
| Kirkegård: | Gravmonument over Aasmund Olavson Vinje | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk og Gotikk | |
| Teknikk: | Mur | |
| Materiale: | Stein ribbehvelv over midtskipet, tønnehvelv i sideskipene | |
| Mål: | 35m, skip 21m, bredde 15 m, Kor 12 x 8,5m | |
| Tårn: | Midttårn | |
| Støpul: | Ved kirkegårdens inngang i sør | |
| Portal: | Enkle søyleportaler | |
| Skip: | Basilika, midtskip og sideskip | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | 1728 arkantusdekor | |
| Døpefont: | 1728 | |
| Alter: | Alterbord (1990-93) | |
| Diverse: | Vindu i koret med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1960 | |
 |
||
Nikolaikirken er den ene av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune og Oppland fylke.
Den andre av Søsterkirkene på Gran er Mariakirken.
Dette er den største av kirkene og den var trolig kirke for Hadeland fylke. Den er bygget rundt 1150, antagelig var den første kirken bygget ferdig da Nidaros ble Nordens Erkebispesete. Kirken har 250 plasser. Den ble restaurert rundt 1300 og 1960. Den stadige ombyggingen og påbyggingen av begge Søsterkirkene på Gran gjør eksakt tidfesting av byggeår vanskelig.
Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken. Tårnet har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799.
På samme måte som en del domkirker er Nikolaikirken bygd som en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Kirken har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue.
[rediger] Interiør
Mye av det opprinnelige interiøret gikk tapt i brannene, og også ominredningen i 1860 gikk hardt utover det gjenværende.
Prekestolen er fra 1728 med delvis bevarte utskårne deler. Denne var muligens opprinnelig ment for Mariakirken. Baldakinen er av nyere dato.
Døpefonten er fra samme tid som prekestolen, mens fatet er en del eldre. Tidligere hadde kirken en døpefont i stein som stod ved vestdøren.
Altertavlen fra 1625 er reddet gjennom både branner og perioder hvor den ikke var i kirken. Den kan ha vært et alterskap med fløyer som kunne åpnes og lukkes. Midtfeltet viser korsfestelsen, flankert av syndefallet og kobberslangen.
Maleriet som viser nattverden var tidligere alterbilde.
Kirken har glassmalerier og det i øst som er lagd av Frøydis Haavardsholm.
[rediger] Litteratur
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
