Rokokko
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rokokko er perioden og stilen som følger etter barokken rundt midten av 1700-tallet. Ordet er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike.
Periodens fremste kjennetegn er asymetriske former, S-formete og C-formete kurver med blomster, lyse og lette farger og naturalistiske motiv. Den var mest synlig i interiører og møbelkunst. I Norge fikk vi rosemaling som et utslag av rokokkoen. Norske eksempel er Damsgård hovedgård og interiøret i Kongsberg kirke fra 1761 regnes som selve hovedverket innen norsk rokokko, selv om kirkens eksteriør er barokk.
[rediger] Litteratur
- Bøen, Gunvor Thingstad og Bøen, Hølje: «Kongsbeg kirke - Bergstadens juvel» Kongsberg, ARFO. (2003)
[rediger] Eksterne lenker
