Nirvana (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

{{{tekst}}}
Nirvana

Land	{{{land}}}
Opphav	Aberdeen, Washington, USA
Periode	1987–1994
Tidligere navn	{{{tidl_navn}}}
Sjanger(e)	Alternativ rock, grunge
Plateselskap(er)	Sub Pop, DCG/Geffen Records
Medlemmer	Kurt Cobain, Chris Novoselic, Aaron Burckhard (1987-1988), David Grohl (fra 1990)
Tidligere medlemmer	Dale Crover, Dave Foster, Chad Channing, Jason Everman, Dan Peters, Pat Smear
Nettsted	{{{internettside}}}

Nirvana var et amerikansk rockeband fra Aberdeen i staten Washington. Med hiten Smells Like Teen Spirit og albumet Nevermind ble de verdenskjente i 1991. Musikken kan beskrives som en blanding mellom punk og alternativ rock, og ble kalt grunge av media. Andre Seattle-baserte grungeband som Alice in Chains, Pearl Jam, Soundgarden og Mudhoney økte også i popularitet, og alternativ rock ble en populær genre fra tidlig på 90-tallet og utover.

Som Nirvanas frontfigur ble Kurt Cobain betegnet som talspersonen for den såkalte generasjon x. Cobain likte ikke oppmerksomheten og prøvde å skifte fokuset på bandets musikk, det mer utfordrende tredjealbumet In Utero. Mens Nirvanas popularitet dalte noe i månedene før lanseringen, hyllet kjernepublikumet bandets mørkere side, delvis etter MTV Unplugged-konserten i 1993.

Etter Kurt Cobains angivelige selvmord i 1994, ble Nirvana oppløst, men bandets popularitet har økt i årene etter. Åtte år etter Cobains endelikt ble "You Know You're Right" lansert, en demo som ble spilt inn to måneder før det tragiske dødsfallet inntraff. Denne sangen toppet spillelistene på radiokanaler verden rundt. Siden debuten har Nirvana solgt over 60 millioner album, inkludert 10 millioner av Nevermind i USA. Bandet blir jevnlig spilt på radiokanaler verden rundt.

[rediger] Tidlige år

Cobain og Krist Novoselic møtte hverandre i 1985. De var begge fans av The Melvins, og så ofte på øvingene deres. Etter noen mislykkede forsøk på å starte deres eget band, rekrutterte de trommeslageren Aaron Burckhard. Dette er den første spiren for hva som senere ble Nirvana. Cobain har i ettertid beskrevet bandets sound som en kopi av Gang of Four og Scratch Acid. I månedene etter jobbet duoen med flere trommeslagere, inkludert Dale Crover fra The Melvins, som spilte på deres første demoer. Senere var Dave Foster trommeslageren deres for en periode. Samtidig gikk bandet gjennom flere navneendringer, som Skid Row, Pen Cap Chew og Ted Ed Fred, før de i februar 1988 endte opp med Nirvana. Noen måneder senere ble Chad Channing trommeslageren.

Nirvanas første offisielle lansering var singelen Love Buzz/Big Cheese i 1988. I 1989 ble førstealbumet Bleach lansert på Sub Pop Records. Albumet hadde et begrenset førsteopplag på 1000 hvite vinylplater, som ble solgt i Seattle i August 1989. Bleach var inspirert av The Melvins, av heavyrocken til Mudhoney, og av 70-tallbandene Black Sabbath og Led Zeppelin. Novoselic sa i et intervju med Rolling Stones at bandet på en turne hadde spilt en kasett med The Smithereens på den ene siden og black metal-bandet Frost på den andre. Han påstår at dette også kan ha inspirert dem. Bleach ble populært på USAs college-radiostasjoner, men viste lite av hvordan bandet ble to år senere.

Pengene for inspillingen av Bleach, som ifølge omslaget kostet 606.17 amerikanske dollar, var betalt av Jason Everman. Everman ble introdusert for Cobain av Dylan Carlson, men han hadde kjent Channing siden femteklasse. Everman begynte å ha sosial omgang med bandmedlemmene, og han tilbød dem å låne penger for en plateinnspilling. Selv om han ikke spilte noe på albumet, ble han kreditert for å ha spilt gitar. I følge Novoselic ble dette gjort for at han skulle føle seg hjemme i bandet. Etter at Bleach var fullført, var Everman for en periode Nirvanas andregitarist, men bare frem til bandets første USA-turne. Ikke lenge etter spilte han bass for Soundgarden, før han ble med i bandet Mind Funk.

Tidlig på 90-tallet startet bandet å samarbeide med produsenten Butch Vig for å lage oppfølgeren til Bleach. Under innspilingene fant Kurt Cobain og Krist Novoselic ut at Chad Channing ikke passet som deres trommeslager, så han måtte gå da de var innspillingsrunden var ferdig. Dale Crover fra The Melvins ble deretter trommelager i noen uker, før han ble byttet med Mudhoney-trommeslageren Dan Peters, som de spilte inn sangen "Silver" sammen med. Senere samme år introduserte Buzz Osbourne fra The Melvins dem til Dave Grohl, som letet etter et band å spille trommer for. Han hadde tidligere spilt for hardcorepunkbandet Scream fra Washington DC. Grohl ble Nirvanas endelige trommeslager.

[rediger] Nevermind

David Geffen gav Nirvana platekontrakt hos DGC Records i 1990, etter anbefalinger fra Sonic Youths Kim Gordon. Bandet begynte straks å jobbe med deres første album for et større plateselskap. Resultatet, Nevermind, blir sett på som en klassiker.

Bandet bestemte seg for å fortsette samarbeidet med Vig. I stedet for å spille inn hos Vigs Madison studio, som de brukte i 1990, skiftet de til Sound City Studios i Los Angeles. I to måneder jobbet de seg gjennom diverse sanger i katalogen. Noen av dem, som «In Bloom» og «Breed», hadde eksistert i flere år, mens andre, som «On a Plain» og «Stay Away», hadde ikke ferdige tekster før midt under innspillingsprosessen.

Etter at innspillingene var ferdig, begynte Vig og bandet med å mikse materialet. Men etter noen dager fant både Vig og bandet ut at de ikke var fornøyd med resultatene. De bestemte seg derfor for å få noen andre til å overta. DGC gav gav dem en liste med produsenter, som blant annet bestod av Scott Litt (kjent for å ha produsert for R.E.M.) og Ed Stasium (kjent for å ha produsert for The Smithereens). Kurt Cobain fryktet at å bruke en kjent mikser ville gjøre at albumet ville høres ut som noe man har hørt før. Han bestemte seg for å velge den nederste på listen, Andy Wallace, som tidligere hadde produsert for Slayer. (Wallace var med på å produsere Slayer-albumet Seasons in the Abyss fra 1990).

Wallace tilførte Nevermind en annerledes tenkemåte, og brukte studiotriks for å gi albumet et langt glattere lydbilde. Et par måneder etter albumlanseringen kommenterte Cobain til pressen at Wallace hadde gjort albumet for glatt, selv om Wallace var hans eget valg og bandet var innvolvert i miksearbeidet. Wallace hadde hadde tonet ned Nirvanas indierocktendenser og laget et kommersielt rockelydbilde som andre senere har prøvd å kopiere.

DCG Records håpet å selge 250 000 eksemplarer av Nevermind, som var omtrent det Sonic Youths Goo hadde solgt. I stedet oppnådde albumet trippel platinium, som tilsvarer et salg på tre millioner eksemplarer, på mindre enn seks måneder i USA. Musikkvideoen til «Smells Like Teen Spirit» ble ofte spilt på MTV, noe som bidro til at grungegenren ble populær. At såkalthårmetal gikk på vei ut og at alternativ rock ble populært, mener mange at Nevermind er årsaken til. I januar 1992 toppet albumet Billboards albumliste, og Michael Jackson-albumet Dangerous, som hadde vært på førsteplass i ukene før, måtte nøye seg med en andreplass. Dette blir ofte sett på som symbolet på da alternativ musikk ble større enn pop. Til tross for suksessen valgte Nirvana ikke å dra på en ny USA-turne i forbindelse med Nevermind, men de skulle likevel ha flere opptredner senere det året.

I februar 1992, etter Nirvanas Australia-turne, giftet Cobain seg med Courtney Love på Hawaii. I juni samme år spilte de sin eneste konsert i Norge, på Kalvøyafestivalen 28.juni. I august ble datteren Frances Bean født. Noen dager etter fødselen hadde Nirvana én av sine mest kjente konserter på the Reading Festival. Cobain kom inn på scenen i rullestol, noe som var ment som en spøk. Han reiste seg opp, og det ble spilt både nye og gamle sanger fra bandets katalog. Under showet pratet Cobain om hans nye datter, og fikk publikummet til å rope «We love you, Courtney!» i kor. I radioprogrammetLoveline i 2005 sa Dave Grohl at de var bekymret for at konserten kunne bli en katastrofe, med tanke på alt som hadde skjedd de siste månedene og at de ikke hadde øvd på seks måneder. Konserten endte imidlertid opp med å bli en av deres beste.

Litt under to uker senere hadde Nirvana en opptreden hos MTV Video Music Awards. MTV ønsket at de skulle spille «Smells Like Teen Spirit», men bandet ville heller spille en ny sang som het «Rape Me», som på norsk betyr voldta meg. MTV godtok ikke dette, men kunne gå med på at de skulle spille «Lithium» i stedet, Nirvanas siste singel. Da Nirvana begynte å spille, ble de første strofene fra «Rape Me» spilt, før de begynte på «Lithium». Folkene fra MTV fikk seg antakelig et realt sjokk, før de kunne puste lettet ut. Mot slutten av sangen bestemte Novoselic seg for å kaste bassen i været for å få en dramatisk effekt. Han feilberegnet og bassen endte i pannen hans, noe som fikk ham til å gå av scenen Samtidig Ødela Cobain ustyret deres og Grohl sa i mikrofonen «Hi, Axl,» til Axl Rose, vokalisten i Guns N' Roses.

I desember 1992 ble Incesticide lansert, en samling av b-sider, ulanserte låter og andre rariteter. Dette ble gjort blant annet for å begrense såkalte bootlegs som sirkulerte. Albumet bestod av sanger som «Silver», «Dive», «Been a Son», «Aneurysm» og tre coversanger av The Vaselines, et band Cobain var fan av.

[rediger] In Utero

Steve Albini ble hyret for å produsere tredjealbumet, In Utero. Han er kanskje best kjent for arbeidet med Pixies-albumet Surfer Rosa, et av Cobains favorittalbum. Innspillingen av In Utero ble gjort svært raskt, den første versjonen var ferdig innspilt og mikset bare etter to uker. Det tok til sammenligning flere måneder før Nevermind ble ferdig.

Albini gav Nirvana et råere og mindre glatt lydbilde. Bandet ønsket å distansere seg fra mainstreampublikummet, som ikke brydde seg om de alternative, obskure og eksprimentelle bandene Nirvana så som sine forgjengere. Cobain har uttalt at Albinis sound alltid har vært den han har ønsket: en naturlig lyd uten lag på lag med studiotriks. Likevel var de ikke helt fornøyd med miksingen til Albini. De syntes spesielt at bassen var for lav, og Cobain syntes heller ikke Heart-Shaped Box og All Apologies hørtes "perfekte" ut. R.E.M.-produsenten Scott Litt ble hyret for å hjelpe til med å remixe disse to sangene, og Cobain la på mer vokal og gitarspilling. Litt remixet også Pennyroyal Tea, men Albinis versjon ble brukt på albumet. (DCG planla å lansere Litts versjon som singel.)

Nirvana opplevde også å bli sensurert med In Utero. Butikk-kjedene Kmart og Walmart nektet å selge albumet, da det hadde med den kontroversielle sangen Rape Me og et noe kontroversielt cover. Bandet bestemte seg derfor for å lage en "ren" versjon, med nytt cover og Rape Me hetende Waif Me. Musikken var derimot uforandret, med unntak av at Pennyroyal Tea var Scott Litts miks. Kurt Cobain ble spurt om hva han syntes om å bli sensurert. Han svarte at det var gjort med tanke på folk fra små steder, som bare kunne kjøpe musikk fra Kmart og Walmart.

Heart-Shaped Box ble godt mottatt på alternative og kommersielle radiokanaler og In Utero debuterte som nummer én på Billboards albumliste. Men albumet hadde ikke samme suksessen som Nevermind. Da bandet dro på USA-turne, den første siden suksessen med Smells Like Teen Spirit, spilte de oftest bare på halvfulle arenaer. På turneen hadde de også med seg Pat Smear fra punkbandet The Germs som andregitarist.

I November 1993 bestemte bandet seg for å forandre retning og holdt en opptreden for MTV Unplugged. Konserten viste dybden av Cobains låtskriving, som før kanskje ikke kom fram på grunn av den støyende musikken. Sangutvalget viste også bredden i Cobains musikalske smak, og publikummet fikk høre coverlåter av David Bowie, The Vaselines og Leadbelly. Meat Puppets var dessuten gjesteartister, og det ble spilt tre låter fra deres album II.

Tidlig i 1994 dro bandet på Europa-turne. Turneen begynte greit, men opptrednene ble gradvis dårligere, og Cobain virket distrahert. I Munich i Tyskland 1. mars fikk Cobain diagnosene bronkitt og laryngitt, så showet neste dag ble avlyst. I Roma 4. mars ble Cobain funnet bevisstløs av Courtney Love og sendt til sykehuset. Det ble holdt pressekonferanse, der det kom fra at Cobain hadde tatt en overdose med Rohypnol og alkohol. Dette gjorde at resten av turneen ble avlyst.

I ukene etter kom Cobains heroinavhengighet til overflaten, og Cobain ble innlagt på rehabilitering. Etter mindre enn én ukes opphold klarte han å hoppe over gjerdet. Deretter fløy han hjem til Seattle. Uken etter, på fredag 8. april 1994, ble Cobain funnet død i hans garasje av en elektriker, etter å ha ligget død i tre dager. Han skal angivelig ha begått selvmord ved å skyte seg selv med et haglegevær. Hendelsen førte til at Nirvana ble oppløst.

[rediger] Etter Cobains død

Flere Nirvana-album har blitt lansert siden Kurt Cobains død. Det første kom i november 1994, med lanseringen av bandets opptreden for MTV Unplugged, MTV Unplugged in New York.

To uker etter Unplugged in New York kom en videosamling med navnet Live! Tonight! Sold Out!!!!. Cobain hadde selv bidratt på store deler av videoen, som dokumenterte mye av Nevermind-turneen. Minneverdige øyeblikk fra videoen er blant annet en lite kjent hendelse med en utkaster på en Texas-klubb i oktober 1991, samt bandets framføring av "Dive" i kjoler på the Hollywood Rock Festival i Rio de Janeiro i Brazil i Januar 1993.

Den opprinnelige planen var å lansere MTV Unplugged In New York sammen med en elektrisk live-del. Men de gjenlevende bandmedlemmene maktet ikke å sortere ut aktuelle Nirvana-innspillinger så kort tid etter Cobains død. I oktober 1996 ble en CD med elektriske live-inspillingerer endelig gitt ut. Denne fikk navnet From the Muddy Banks of the Wishkah.

I august 1997 skrev musikksiden Wall of Sound at Grohl og Novoselic jobbet med en CD-boks med Nirvana-rariteter. Fire år senere annonserte Nirvanas plateselskap at CD-boksen var ferdig og ville bli lansert i september, til Neverminds tiårsjubileum. Men like før lanseringen forsøkte Love å få stoppet CD-boksen ved å saksøke Grohl og Novoselic. Hun hevdet de ville utnytte Nirvanas arv for deres egne interesser.

Mye av rettstvisten dreide seg om den ulanserte sangen "You Know You're Right", bandets siste studioinnspilling. Grohl og Novoselic ville inkludere sangen på CD-boksen og lansere alle raritetene på én gang. Love syntes sangen var viktigere enn å bare være en raritet blant mange rariteter, og ville heller ha den med på en greatest hits-samling. Etter mer enn ett år med rettsforhandlinger, kom partene til enighet, og "You Know You're Right" skulle bli med på en greatest hits-CD som skulle hete Nirvana. Til gjengjeld skulle Love gi bort kasettdemoer til bruk på CD-boksen.

Nirvana-fansens første smakebit av "You Know You're Right" kom tidlig i 1995, da Love spilte en versjon av sangen med bandet hennes Hole på MTV Unplugged. Deres versjon kalte de "You've Got No Right". En liveversjon av "You Know You're Right", fremført av Nirvana i oktober 1993 på the Aragon Ballroom i Chicago, sirkulerte blant Nirvana-bootlegere et par måneder senere. I årene som fulgte gikk det rykter om en studioversjon av "You Know You're Right", og disse ryktene fikk nærmest mytiske proporsjoner. Den første skikkelige bekreftelsen på studioversjonens eksistens kom i november 2001, da TV-programmet Access Hollywood sendte et ti sekunders klipp av sangen. Det ble gjort i forbindelse med et intervju med Love. I mai 2002 dukket flere lengre klipp opp på Internett via en ukjent kilde, som påstod han han hadde planer om å lansere hele sangen. Men kilden trakk seg tilbake som følge av rettslige trusler. Mens rettstvisten nærmet seg slutten i september 2002, ble sangen uventet lekket på Internett, dager før annonseringen av greatest hits-samlingen Nirvana. Selv om studioversjonen viste seg å være et røft utdrag med uferdige tekster, var det mange, både blant Nirvana-fans og andre, som fikk sansen for sangen. You Know You're Right ble den mest spilte sangen på alternative radiokaneler både i 2002 og i 2003.

Nirvana ble lansert 29. oktober 2002. I tillegg til You Know You're Right besto albumet av hitsingler fra bandets tre studioalbum, samt andre velkjente Nirvana-sanger. Mange Nirvana-fans var misfornøyd med sangutvalget, og savnet sanger som "Sappy", "Love Buzz", "Drain You", "Aneurysm" og "Where Did You Sleep Last Night?". (Sistnevnte kom med på internasjonale utgaver av albumet, som inkluderer Norge). CD-en hadde hatt plass til langt flere sanger. Mange likte heller ikke at "Been a Soon" var fra EP-en Blew, som ikke var versjonen bandet foretrakk, samt på at All Apologies var tatt fra Unplugged In New York i stedet for In Utero. Dessuten ville mange at "About A Girl" skulle være fra Unplugged In New York i stedet for Bleach, siden Unplugged In New York-versjonen var en populær singel i 1994.

CD-boksen, som ble hetende With The Lights Out, ble endelig lansert i november 1994. Den bestod av et bredt utvalg av Cobains tidlige demoer, røffe prøveinnspillinger og liveopptak gjennom bandets historie. Uferdige studioopptak av sangene "Old Age" og "Verse Chorus Verse", som ble spilt inn samtidig med Nevermind. En annen sang det er verdt å merke seg, er det akkustiske demoopptaket av "Do Re MI", som ble spilt inn på Cobains soverom. Sangen viste at Cobain til og med i hans siste dager hadde melodisans, som han hadde vist i sanger som "About A Girl".

En CD med de påstått beste sangene fra CD-boksen ble lansert høsten 2005, under navnet Silver: The Best of the Box. Den bestod av 19 sanger fra With The Lights Out, i tillegg til tre tidligere ulanserte sanger, inkludert en demo av "Spank Thru" fra 1985. I følge musikkbladet Rolling Stones var det Cobains datter Frances Bean som valgte albumets tittel og cover.

I et intervju fra 2002 med Jim DeRogatis pratet Love om utallige demoer, prøveinnspillinger og soveromsinnspillinger som var etterlatt etter Cobains død. Blant disse var et firesporsopptak av "Do Re Mi", med Cobain på trommer, Pat Smear på gitar og Eric Erlandson på bass. Om noe ulansert senere vil bli utgitt, gjenstår å se.

[rediger] Post-Nirvana

I årene etter Nirvanas oppløsning har begge bandmedlemmene vært musikalsk aktive. Ikke lenge etter Cobains død spilte Grohl inn flere demoer, som ble endte opp som Foo Fighters debutalbum. Per i dag har Foo Fighters lansert fem kommersielt suksessfulle album. Den siste av dem, In Your Honor, inneholder en sang som heter «Friend of a Friend», som Grohl skrev i 1990. Den handler om hans første møter med Cobain og Novoselic.

I tillegg til å ha drevet med Foo Fighters har Grohl også spilt trommer die band som Tom Petty and the Heartbreakers, Mike Watt, Queens of the Stone age, Tenacious D, Nine Inch Nails, Garbage, Killing Joke og Cat Power. Han har også spilt inn et album med metalsanger, som inneholder mange av hans favoritter fra 80-tallet. Dette gjorde han under navnet Probot.

Etter at Nirvana ble oppløst dannet Novoselic gruppen Sweet 75. Mer nylig dannet han gruppen Eyes Adrift sammen med Curt Kirkwood (tidligere medlem av the Meat Puppets) og Bud Gaugh (tidligere medlem av Sublime). Han har også deltatt i et band som het No WTO Combo, med Kim Thayil fra Soundgarden og Jello Biafra fra Dead Kennedys. Det skjedde i forbindelse med WTO-møtet i 1999. Novoselic er også kreditert for å ha spilt bass på en sang fremført av Johnny Cash på et hyllingsalbum til Willie Nelson, som het "Twisted Willie" og ble lansert i 1996, og han er kreditert for å ha spilt farfisaorgel på "Against the 70s" på Mike Watts-albumet Ball-Hog or Tugboat?, som kom i 1995.

Novoselic ble også politisk aktivist, og han grunnla den politiske handlingskomiteen JAMPAC for å ivareta musikeres rettigheter. I 1994 lanserte han boken "Of Grunge and Government: Let's Fix This Broken Democracy", som fortalte om hans musikalske fortid såvel som hans politiske meninger. Under presidentkampanjen i 1994 opptrådte Novoselic og Grohl sammen for å støtte John Kerry.

Mens Nirvana fikk en brå slutt ikke lenge etter deres siste show i Munich, gav de gjenlevende medlemmene av bandet (inkludert Pat Smear) et bittersøtt farvel til bandets fans. På slutten av Foo Fighters opptreden på Bumbershoot-festivalen i Seattle i 1997, var Grohl bak trommesettet og Novoselic på scenen med bassgitar. Trioen spilte covere av Princes "Purple Rain" og Led Zeppelins "Communication Breakdown". Den korte opptredenen virket som et godhjertet (og støyende) nikk til Seattle og alle som fulgte Nirvana gjennom dets korte, stormende og uforglemmelige historie.

[rediger] Courtney Love og Nirvana-eierskapene

13 april 2006 annonserte Love at hun skulle selge 25 prosent av hennes andel i Nirvanas sangkatalog, i en avtale som var verdt 50 millioner amerikanske dollar. Kjøperen var Larry Mestel, en av de tidligere sjefene for Virgin Record og næværende sjef for Primary Wave Music Publishing. Siden Love kontrollerte 97 prosent av Nirvanas katalog, har Mestel en langt større andel enn Novoselic og Grohl til sammen.

For å berolige fans som var bekymret for overkommersialisering av Nirvanas musikk, forsikret Love at musikken ikke bare ville bli solgt til den med høyest bud. Hun uttalte: "Vi skal fortsatt være smakfulle og tro mot Nirvanas ånd, mens vi tar musikken til steder den aldri før har vært".

[rediger] Diskografi

Utenom de nevnte ble det også utgitt en rekke singler.

Studioalbum: Bleach (1989); Blew (EP, 1989 – kun Europa); Nevermind (1991); Hormoaning (EP, 1992 – kun i Australia og Japan); In Utero (1993)
Livealbum: MTV Unplugged in New York (1994); From the Muddy Banks of Wishkah (1995)
Samlealbum: Incesticide (b-sider og out-takes) (1992); Nirvana (2002) (kalles ofte Best Of 1988-1994); With The Lights Out (box set) (2004); Sliver: Best of the box set (2005)
Video: Nirvana - Live! Tonight! Sold Out!! (1994)