Nord-Ossetia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republikken Nord-Ossetia-Alania
Республика Северная Осетия-Алания (Respublika Severnaja Osetija-Alanija) (Russisk)
Цӕгат Ирыстоны Аланийы Республикӕ (Căgat Irystony Alanijy Respublikă) (Ossetisk)

Flagg	Våpen
Offisielle språk:	Ossetisk og russisk
Hovedstad:	Vladikavkaz
Distrikt:	Juzjnyj
President: Statsminister:	Tajmuraz Mamsurov Nikolaj Khlyntsov
Areal:	8 000 km² (nr. 76)
Innbyggere:	710 275 (nr. 67)
Befolkningstetthet:	88,78/km²
Tidssone:	UTC+3

Nord-Ossetia (Republikken Nord-Ossetia-Alania) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus. Befolkningen er overveiende kristen med et muslimsk mindretall.

[rediger] Geografi og historie

Nord-Ossetia ligger midt i rekken av små russiske republikker langs nordskråningen til den store kaukasusfjellkjeden. Som de andre har den sletteland i nord, som går over til fjellterreng sørover.

I motsetning til naboene ytte ikke osseterne mye motstand mot russerne da de kom i 1774, og hovedstaden - Vladikavkaz - var den første russiske militære forpost i regionen. I 1806 var Ossetia helt under russisk kontroll, da hadde mange ossetere flyktet sørover til georgisk side hvor det allerede bodde ossetere.

Ossetia har en strategisk viktig plassering i Kaukasus fordi det viktigste passet gjennom fjellkjeden ligger her. Veien gjennom Darialpasset ble bygget i 1799 og kalles «Den georgiske fjellveien». Veien var viktig fordi den ga russerne kontakt med landene i transkaukasus, særlig Georgia og Armenia.

I Sovjettiden ble Ossetia delt, Sør-Ossetia ble en selvstyrt del av Den georgiske sovjetrepublikken mens Nord-Ossetia ble en autonom republikk. I 1944 fikk osseterne endel av Den Tsjetsjeno-Ingusjetiske republikkens områder etter at den hadde blitt oppløst og befolkningen deportert til sentralasia. Etter Stalins død ble tsjetsjenere og ingusjetere rehablitert og fikk vende hjem. Områdene ble returnert unntatt regionen Prigorodnyj øst for elva Terek, som osseterne fikk beholde. Dette skapte bitterhet i Ingusjetia og er grunnlaget for mye av den konflikten som har vært mellom ingusjetere og ossetere siden.

[rediger] Konflikter

Sør-Ossetia - allerede før sovjetunionen var gått i oppløsning aksjonerte sørossetere for å frigjøre området fra Georgia, som svarte med å fjerne Sør-Ossetias selvstendige status. Dette medførte en meget brutal væpnet konflikt som endte med våpenhvile i 1992, en viss selvstendighet innenfor Georgias grenser og flere titusen flyktninger, omlag 40 000 dro over grensen til Nord-Ossetia. Våpenhvilen bevoktes av bla. russiske fredsstyrker som har blitt beskyldt for å smugle inn våpen til osseterne. Høsten 2004 var det nye trefninger i området.

Prigorodnyj - konflikten om distriktet øst for Terekelva ble eskalerte etter at flyktninger fra Sør-Ossetia bosatte seg i området og fortrengte ingusjetere som hadde returnert etter deportasjonen i 1944.

Tsjetsjenia - flyktninger fra Tsjetsjenia øker spenningen i Nord-Ossetia, den tsjetjenske opprørslederen Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for gisselaksjonen mot en skole i Beslan som førte til 330 døde i september 2004.