Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Kaukasus - Wikipedia

Kaukasus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fra Georgia
Fra Georgia

Kaukasus (russisk Кавказ (Kavkaz), tyrkisk Kafkas) er i vanlig språkbruk landområdet mellom Svartehavet i vest og Kaspihavet i øst. Området omfatter deler av Russland og landene Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Regionen dekker et areal på omlag 440 tusen kvadratkilometer og har et innbyggertall på rundt 30 millioner.

Kaukasusområdet kan deles i to langs den 1100 km lange kaukasusfjellkjeden. Den delen som ligger nord for vannskillet ligger på russisk side og kalles Nord-Kaukasus mens området på sørsiden består ar selvstendige nasjoner og kalles Transkaukasus. Fjellkjeden har sammen med Uralfjellene blitt regnet som Europas grense mot Asia. Den utdødde vulkanen Elbrus er med sine 5642 meter fjellkjedens og Europas høyeste fjell.

Kaukasus er et av de kulturelt, språklig og biologisk mest varierte områdene i verden.

Innhold

[rediger] Geografi

Fjellkjeden Kaukasus er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden. Kaukasusfjellene er egentlig et system av fjellkjeder og kan deles i to hoveddeler, hovedfjellkjeden og fjellområdet på sørsiden - Transkaukasus. Området er ennå geologisk ustabilt, noe de mange jordskjelvene vitner om.

[rediger] Nord-kaukasus

Nord-kaukasus begynner ved Manyc-senkningen 20 mil sør for den russiske elva Don, landskapet er stort sett sletteland og fortsetter omlag 30 mil sørover til vannskillet i de store kaukasusfjellene. Her finnes Europas høyeste fjell, den utdødde vulkanen Elbrus på 5642 meter. Andre høye fjell er Dykh-Tau på 5197 m, Koshtan-Tau 5134 meter og Kazbekfjellet på 5042 meter. Hovedfjellkjeden er omlag 1200 km lang og går hovedsakelig i øst-vest retning mellom Kaspihavet og Svartehavet. Gjennom fjellene går flere pass, de viktigste er Mamison- og Daryalpassene, og de georgiske- og ossetiske militærveiene.

Satelittbilde over Kaukasus
Satelittbilde over Kaukasus

Hele Nord-kaukasus ligger innenfor russlands grenser:

Byer: Majkop, Tsjerkessk, Nalchik, Vladikavkaz, Magas, Groznyj, Makhatsjkala, Stavropol, Krasnodar

[rediger] Transkaukasus

Transkaukasus er sørskråningene av hovedfjellkjeden, det armenske platået og lavlandene mellom disse to områdene. Landene i denne regionen, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan ble uavhengige etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet.

Byer: Tbilisi, Jerevan, Baku

[rediger] Natur

Kaukasusfjellene er kjent og besunget for sin vakre og ville natur. I dette området finnes også den største variasjon i naturtyper noe sted, og Kaukasus har blitt utpekt til økologisk «Hot-spot område».

[rediger] Historie

  • 1774 - Russerne kommer - første militære forpost i Ossetia som de kontrollerer i 1806. For å få beskyttelse mot tyrkerne gikk Georgia med på å bli endel av tsarriket i 1799. Mesteparten av Aserbajdsjan var under russisk kontroll i 1807, og etter flere år med krig mot perserne ble grensene mot perserriket trukket opp der grensen mot dagens Iran går.
  • 1817-64 - Kaukasuskrigene - russerne kjempet for kontroll over Kaukasus. Motstandslederen Shamyl dør i 1859, en halv million emigrerer til Lilleasia og Europa.
  • 1877-1878 - Den russisk-tyrkiske krigen
  • 1917 - Den russiske revolusjonen - de kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «Kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia ble føderasjonen oppløst i april 1918. Senere erobret Den røde armé regionen og et sovjetlignende system ble etabler.
  • 1922 - de kaukasiske statene ble innlemmet i Sovjetunionen.
  • 1942-1943 - andre verdenskrig - stor tysk offensiv for å nå oljefeltene i Kaukasus, særlig Baku, tyskerne ble stoppet etter å ha nådd toppen av Elbrus, vendepunkt i krigen da den tyske sjette armé ble knust i slaget om Stalingrad.
  • 1991 - Sovjetunionen oppløses, nordkaukasus fulgte med Russland mens de transkaukasiske statene ble selvstendige nasjoner

[rediger] Annet

Kaukasus er også opphavet for en rasebetegnelse på hvite europeere som brukes i USA - «Caucasian».

[rediger] Nordmenn i Kaukasus

--

[rediger] Ekstern lenke


Commons har mer multimedieinnhold relatert til Kaukasus
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu