Norsk Industriarbeidermuseum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk Industriarbeidermuseum åpnet 20. juni 1988 i den gamle Vemork kraftstasjon på Rjukan.
Innhold |
[rediger] Ideen om et museum
Landsorganisasjonen (LO) og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) arrangerte mellom 1975 og 1985 arbeiderkulturdager. I 1987 var det Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund som stod for arrangementet med den kraftkrevende industriens historie og framtid som tema. Hovedarrangementet var på Rjukan, og det var i den forbindelse det ble lansert en ide om et museum. Den gamle kraftstasjonen til Norsk Hydro som ble nedlagt i 1971 pekte seg ut.
[rediger] Arbeidet starter
I 1980 ble den første personen ansatt for å jobbe med planene på heltid. Mange av de eksisterende kulturhistoriske museene var knyttet til landbrukets utvikling, ingen fokuserte på industrien.
Fram til 1985 ble det arbeidet på mange fronter. Informasjon, møter, seminarer, samt forbredende arbeider i rehabiliteringsarbeider ble igangsatt. I 1984 ble det etablert en fast utstilling i Tinn museum («Saaheimstua»).
Det ble deretter etablert løsninger som inkluderte leieavtale med Norsk Hydro, samt offentlige tilskudd til museet. Stiftelsen Norsk industriarbeidermuseum ble etablert 3. november 1983 av Landsorganisasjonen, Arbeidernes Opplysningsforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, EL & IT Forbundet, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Tinn Kommune. 18. mars 1988 ble daværende Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, i dag Fellesforbundet, med. Statkraft og Statnett trakk seg ut i 1995.
I formålsparagrafen slås det fast hva museet skal være og vise. En viktig del av historien er knyttet til Vemork-aksjonen under andre verdenskrig.
[rediger] Museet åpner
Norsk Industriarbeidermuseum åpnet i 1988 og i 1995 fikk det status som nasjonalt museum. Det tar mål av seg til å være det viktigste museet som forteller og viser den perioden av den industrielle utviklingen som gav folk flest høyere levestandard, og som la grunnlaget for dagens norske velferdsstat.
